Fra San Fransisco til New Orleans

Tex Willer nr. 669

«Bedlam»

av Mauro Boselli og Raul og Gianluca Cestaro

Egmont, 2022

Tex Willer: Elvebåttyven

av Pasquale Ruju og Laura Zuccheri

Egmont, 2022

Howdy, kjære lesere! Vi er kommet til siste del av første akt i Mauro Bosellis lange Mefisto-saga. Dette er en forrykende historie som begynner med Tex og Kit bundet fast og låst inne i hvert sitt hallusinatoriske helvete. Kommer de seg ut av denne knipen? Det gjør de selvfølgelig, men hvordan skal jeg, like selvfølgelig, ikke avsløre her. Men historien er intens, smart skrevet og full av action. Dette er en showdown mellom det skjulte og det åpne, mellom Mafistos manipulasjon av mørkets makt og våre helters mer håndfaste metoder. Det aller meste foregår inne på Mefistos mentalsykehus i utkanten av San Fransisco. Noen vil sikkert rynke på nesen over at det er lite som minner om western her, men jeg synes jeg det er storveis underholdning åkkesom, og Cestaro-brødrenes tegninger er akkurat like fremragende som i de to foregående episodene. Så får vi se hva som skjer i neste episode, for (SPOILER ALERT) jakten på Mefisto er ennå ikke over.

Konklusjon: Glimrende.

«Elvebåten» er årets første og eneste utgivelse i serien med uutgitte historier i farver. Manuset er skrevet av Pasquale Ruju, mens Laura Zuccheri står for tegningene. Hun er etter hva jeg forstår, den eneste kvinnen som noengang har tegnet Tex Willer. Denne Kit Willer-sentrerte historien er helt grei, men ikke noe å rope et høylydt hurra for. Handlingen utspiller seg i New Orleans - selvfølgelig rundt mardi gras - og en kvinne som livnærer seg som tyv på Mississippis hjuldampere spiller en sentral rolle, sammen med en omreisende drapsmann. Av de to, er det sistnevnte som er mest minneverdig. Dessverre er det for lite som står på spill for våre helter i denne fortellingen, og de figurene som faktisk er i fare, er for overfladiske og/eller usympatiske til at leseren bryr seg nevneverdig. Tegningene er habilt utført, men noe sier meg at de er tegnet i for stort format. Zuccheri har lagt mye arbeid ned i fine skraveringer, men mye av dette er gått tapt i reproduksjonen. Så vidt jeg husker, så tegningene hennes i «Doc», som ble utgitt i stort format, mye bedre ut. Konklusjon: Helt grei.

Det var alt for denne gang. Skru på Würmstuggu i desember. Da kommer vi etter alle solemerker til å anmelde Tex Willer nr. 700!

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen