Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2014

Dialektisk dissonans

Forkledt i språkets falmede nyanser sprer giften seg - idéenes primat. For åndens slaver legger sine sanser i lenker smidd av drømmer, løgn og prat.
Materien bærer i seg en fornuft som kan erfares om en gjør seg fri fra innbildt videnskap og slott av luft, og underkaster seg ren empiri.
Hvem herdet det teutonske svermeri til prøyssisk stål? Hvem speilet profetier i stålets glans? Professoren fra Trier!

På friarføter

Vis meg medynk, kjære mor. Sanninga er tung å svelgje. Men eg freistar å fortelje alt med mine eigne ord:
Elskhugssjuk, men urøynd gjekk eg til ho med ring og kvast. Tru meg, mor, mitt hjarte brast. Nei var svaret som eg fekk.
Sorga bér eg som ei rose djupt i hugen, langt frå ljoset.

Mer du din drufva ej kryster

Her i Würmstuggu foretrekker vi tegneserier som har fått noen år på baken. Idag tar vi en kikk på en av1980-tallets mer interessante Batman-serier.
Batman: The Cult 1-4 av Jim Starlin og Berni Wrightson DC Comics, 1988 180 sider

Dypt nede i Gotham Citys kloakksystem står det enorm fallos som tilbes av en gruppe menn som lever på utsiden av samfunnet. Der nede lever de og dyrker det maskuline fellesskap og foretrekker lukten av avføring fremfor A4-samfunnets og overflatens friske luft. Dette er kulten, eller sekten, tittelen viser til. Interessant nok ender første kapittel med en scene der helten opplever en epifani foran en erigert penis i byens endetarm, men uten å dvele for meget ved mulige symbolske tolkninger, går vi videre i vår omtale av Batman: The Cult.

Historien starterin medias res med en torturscene der det er selveste Batman som får gjennomgå. Vår helt går rundt forvirret, blodig og neddopet gjennom store deler av historien, for til slutt å ende opp som en badass fra 1980-tallet…