Gå til hovedinnhold

Mer du din drufva ej kryster

Her i Würmstuggu foretrekker vi tegneserier som har fått noen år på baken. Idag tar vi en kikk på en av 1980-tallets mer interessante Batman-serier.

Batman: The Cult 1-4
av Jim Starlin og Berni Wrightson
DC Comics, 1988
180 sider


Dypt nede i Gotham Citys kloakksystem står det enorm fallos som tilbes av en gruppe menn som lever på utsiden av samfunnet. Der nede lever de og dyrker det maskuline fellesskap og foretrekker lukten av avføring fremfor A4-samfunnets og overflatens friske luft. Dette er kulten, eller sekten, tittelen viser til. Interessant nok ender første kapittel med en scene der helten opplever en epifani foran en erigert penis i byens endetarm, men uten å dvele for meget ved mulige symbolske tolkninger, går vi videre i vår omtale av Batman: The Cult.


Historien starter in medias res med en torturscene der det er selveste Batman som får gjennomgå. Vår helt går rundt forvirret, blodig og neddopet gjennom store deler av historien, for til slutt å ende opp som en badass fra 1980-tallets våpen-og muskelfilmer - tungt bevæpnet, kynisk og ikke så rent lite sadistisk, klar for å gjøre kål på skurken.


Jim Starlin og Berni Wrightson forsøker å si noe om politisk ekstremisme og, typisk nok for Starlin, særlig religiøst motivert sådan. Det er lett å se paralleller til Lenin og Pol Pot, såvel som kristen høyreradikalisme i antagonisten, en selvutnevnt Messias med revolusjonære ambisjoner, og hans sekt av hjemløse vigilanter. Samtidig finnes det en noe tvilsom politisk undertekst her. Trusselen mot det bestående kommer fra samfunnets bunnfall - de utstøtte og hjemløse - og, som seg hør og bør i superheltgenren, er det vold som må til for å stoppe denne trusselen. Og volden er så til de grader tilstedeværende her. Selv om det hviler en sober tone over hele serien, er mye av volden estetisert på samme måte som i actionfilmene fra samme periode.


The Cult har endel tangeringspunkter med Frank Millers The Dark Knight Returns både tematisk og fortellerteknisk, men den mangler mye av virtuositeten og originaliteten til sistnevnte. Mens Millers Batman er en opprører i kamp mot et dekadent samfunn ledet av korrupte politikere, er Starlins Batman mer velvillig innstilt til øvrigheten og den eksisterende samfunnsorden. Satiren i The Cult er også langt mindre giftig enn den i DKR. Ellers bør det nevnes at filmer som Death Wish og Dirty Harry er en underliggende referanse i begge seriene.


Berni Wrightson har begge bena godt plantet i horrortradisjonen, og er like mye en illustratør som historieforteller. Han makter å kombinere realisme med karikatur og all out action med talking heads og mer kontemplative øyeblikk, uten noen gang å miste historiefremdriften av øye. Bill Wrays farver er alt annet enn subtile. Her er det over the top hele veien, med blod og annen guffe i tallrike valører. Wray er ikke redd for å bruke hele paletten, men han bruker den med bevissthet og finnesse.


Alt i alt en ganske bra actionserie fra to av amerikanske tegneseriers grand old men.






Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...