Würmstuggu

  Nok en gang er jeg sent ute, for heller ikke fjerde akt av Hærmændene paa Helgeland rakk jeg å skrive om samme dag som jeg leste den. Jeg har lyst til å si at det skyldes et ønske om å riktig fordøye inntrykkene av denne avsluttende delen av stykket, slik at jeg kan si noe om av dets dypere tematikk og plassering i den norske litteraturhistorien, og dessuten analysere de språklige og dramaturgiske virkemidlene Henrik Ibsen tar i bruk i denne nasjonalromantiske tragedien om skjebne, plikt og hevn. Men i virkeligheten er det ikke annet enn latskap (eller, for å si det mer eufemistisk, økt arbeidsbyrde, for ferien er jo nå ugjenkallelig over) som ligger bak min sendrektighet.  Stykket avsluttes med to dødsfall for åpen scene samt adskillig flere «off camera». Hjørdis får ingen moralsk oppreisning av Ibsen her. Hun er fortsatt like ondskapsfull og hevngjerrig, karaktertrekk som suppleres med åpenbar galskap. Ja, det er ikke vanskelig å se likheter mellom Hjørdis og den senere I...

  Da er det på tide med en ny rapport fra Hærmændene på Helgeland, Henrik Ibsens vikingdrama fra 1858. Jeg leste tredje akt i går, men rakk ikke å skrive noe da, så derfor kommer dette innlegget først i dag.  Før jeg sier noe om handlingen, vil jeg gjerne besvare et par spørsmål som er kommet inn. «Hvilken utgave leser De?» skriver en leser. Til dette kan jeg opplyse at «mitt lesereksemplar» (som hverken er mitt eller noe egentlig eksemplar) er bind to av Henrik Ibsens samlede verker, utgitt av Gyldendalske Boghandels forlag i 1898. Denne boken kan leses her på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det er det jeg gjør. Dette har flere fordeler: a) Man slipper å være omgitt av papirbøker som opptar plass, og b) man får språket Ibsen selv skrev, altså ikke de moderniserte versjonene vi finner i nye utgaver, der språket  oppdateres i tråd med de statlige språknormeringsorganenes stadige påfunn for å påskynde skriftspråkets naturlige utviklingsprosess.  En annen leser spør:...

  Vi fortsetter får lesning av Henrik Ibsens drama Hærmændene paa Helgeland . De som lurer på hva som skjedde i første akt, henvises til forrige bloggpost , mens de som ikke bryr seg om det, like gjerne kan bruke fantasien til å dikte opp hva som skjedde.  Akt to utspiller seg i Gunnars gildesal. Her sitter Sigurd, hans hustru Dagny, hennes bror Thorolf, Hjørdis og Gunnar selv rundt langbordet og konverserer på stadig hissigere manér. Det er Hjørdis som er roten til munnhuggeriet. I forrige innlegg kalte jeg henne en femme fatale , men nå vil jeg gå så langt som til å kalle henne en ordentlig drittkjerring, slik hun sår splid mellom de tross alt vel forlikte menn som er samlet på gården.  Vel, hun klarer å hisse opp Thorolf, som blir lei av å høre hennes stadige stikk mot faren, blant annet at han har gått i kvinneklær og bedrevet seid. (Aner vi at Ibsen er forut for sin tid og kritiserer det 21. århundrets aller verste form for hatkriminalitet, transforbi?) Noen uheldige...

  Würmstuggus Ibsen-prosjekt ruller videre. Hei, hvor det går! Etter Kæmpehøjen og Olaf Liljekrans passer det å fortsette med Ibsens tidlige periode. Idag er det nemlig Hærmændene paa Helgeland som står på plakaten. Stykket ble utgitt og uroppført i 1858. Da var Jørgen Herman Vogt regjeringssjef i Norge, kronprins Karl visekonge i Norge og Oskar I konge av Norge og Sverige. Men ettersom vi er mer opptatt av Ibsen selv, finner vi det mer relevant å opplyse om at Ibsen på dette tidspunkt hadde flyttet tilbake til Christiania etter noen år i Bergen. Vår omtale av dette stykket kommer til å deles opp i fire deler, én for hver akt. Hvorfor? For å maksimere profitten, selvfølgelig. Hærmændene paa Helgeland er et historisk drama med handling fra Nordland på Erik Blodøks’ tid, altså på 900-tallet. Handlingen ser ut til å være inspirert av den islandske sagalitteraturen, men om Ibsen har basert den på en bestemt saga, vet jeg ikke.  I akt én møter vi først vikingene Sigurd og den is...