Vi fortsetter får lesning av Henrik Ibsens drama Hærmændene paa Helgeland. De som lurer på hva som skjedde i første akt, henvises til forrige bloggpost, mens de som ikke bryr seg om det, like gjerne kan bruke fantasien til å dikte opp hva som skjedde.
Akt to utspiller seg i Gunnars gildesal. Her sitter Sigurd, hans hustru Dagny, hennes bror Thorolf, Hjørdis og Gunnar selv rundt langbordet og konverserer på stadig hissigere manér. Det er Hjørdis som er roten til munnhuggeriet. I forrige innlegg kalte jeg henne en femme fatale, men nå vil jeg gå så langt som til å kalle henne en ordentlig drittkjerring, slik hun sår splid mellom de tross alt vel forlikte menn som er samlet på gården.
Vel, hun klarer å hisse opp Thorolf, som blir lei av å høre hennes stadige stikk mot faren, blant annet at han har gått i kvinneklær og bedrevet seid. (Aner vi at Ibsen er forut for sin tid og kritiserer det 21. århundrets aller verste form for hatkriminalitet, transforbi?) Noen uheldige ord faller, og etter at Hjørdis klarer å narre ektemannen til å tro at Ørnulf har myrdet parets sønn Egil, ender Gunnar opp med å hugge ned Thorolf. Kort tid etter dukker Ørnulf opp. Det viser seg at han slett ikke har drept Egil. Tvert om, han har reddet ham fra uslingen Kåre, som hadde tenkt å drepe guttungen som hevn. Og ikke nok med det, alle sønnene Ørnulf hadde med seg i striden falt under redningsaksjonen. Nå er både Gunnar og Ørnulf sønneløse, takket være den bitchen Hjørdis.
Det er med andre ord mye action, ondt blod og kjappe replikker. Noen hemmeligheter blir avslørt, og dramaet får preg av tragedie. Hva skjer videre? Ikke vet jeg, men jeg tipper det kommer til å flyte mer blod. Vi må jo få en showdown mellom de uvillige fiendene Ørnulf og Gunnar. Men hva blir Sigurds rolle? Han har så langt fremstått som en hederlig skikkelse. Det samme gjelder Dagny. Og vil Hjørdis straffes? Eller kanskje Ibsen har noen overraskelser i skjorteermet som forvandler henne til stykkets heltinne? Vi får se. Jeg synes uansett at denne akten var ganske schpaa, i hvert fall sammenlignet med første akt. Og det er jo sånn det bør være. Det må være lov å håpe at tredje akt blir enda bedre.
Sannsynligvis kommer tredje og nest siste innlegg i denne serien imorgen, men jeg garanterer intet. Leserne ønskes alt godt og bes ta vare på sine nærmeste.
Foto: Nasjonalbiblioteket
Kommentarer
Legg inn en kommentar