Da er det på tide med en ny rapport fra Hærmændene på Helgeland, Henrik Ibsens vikingdrama fra 1858. Jeg leste tredje akt i går, men rakk ikke å skrive noe da, så derfor kommer dette innlegget først i dag.
Før jeg sier noe om handlingen, vil jeg gjerne besvare et par spørsmål som er kommet inn. «Hvilken utgave leser De?» skriver en leser. Til dette kan jeg opplyse at «mitt lesereksemplar» (som hverken er mitt eller noe egentlig eksemplar) er bind to av Henrik Ibsens samlede verker, utgitt av Gyldendalske Boghandels forlag i 1898. Denne boken kan leses her på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det er det jeg gjør. Dette har flere fordeler: a) Man slipper å være omgitt av papirbøker som opptar plass, og b) man får språket Ibsen selv skrev, altså ikke de moderniserte versjonene vi finner i nye utgaver, der språket oppdateres i tråd med de statlige språknormeringsorganenes stadige påfunn for å påskynde skriftspråkets naturlige utviklingsprosess.
En annen leser spør: «Tar dere sikte på å lese dere gjennom hele Ibsens bibliografi, og i så fall, hva skal det være godt for?» Til dette kan vi svare at nei, vi har intet mål om å dekke Ibsens fulle forfatterskap. Og stykkene velges etter innfallsmetoden. De tre siste ble valgt fordi jeg ikke har lest dem før. Hva som blir neste stykke ut, eller om det overhodet blir flere Ibsen-innlegg, vet jeg ingenting om.
Tilbake til Hærmændene paa Helgeland: Tredje akt utspiller seg i Gunnars stue, der Hjørdis sitter og spinner en buestreng. Først samtaler hun med Gunnar, som hun håper vil drepe Sigurd, så kommer Dagny inn, og de to kvinnene snakker om mennene sine. Det går opp for Dagny at hun ikke egentlig er Sigurds drømmekvinne. Det er nemlig Sigurd, og dette bekreftes i stykkets avsluttende dialog, der Hjørdis og Sigurd erklærer for hverandre at de to egentlig har elsket hverandre hele tiden. Hun klarer å manipulere Sigurd til å ufordre Gunnar til holmgang. Selv tror jeg dette diabolske kvinnemennesket egentlig ønsker å rydde dem begge av veien. Vi får se hvordan det går i fjerde og siste akt. Jeg antar at avsluttende innlegg i denne serien kan leses på Würmstuggu i morgen. Men det er selvfølgelig med forbehold om at det innen den tid ikke skjer noe som gjør det umulig å få skrevet teksten, som for eksempel en kataklysmisk hendelse, abrupt sykdom eller skade, eller ganske enkelt et anfall av latskap. Følg med!
Foto: Fredrikke Nielsen som «Hjørdis», Det norske Theater, Bergen, 1859
Kommentarer
Legg inn en kommentar