Gå til hovedinnhold

Hærmændene paa Helgeland: Tredje runde!

 


Da er det på tide med en ny rapport fra Hærmændene på Helgeland, Henrik Ibsens vikingdrama fra 1858. Jeg leste tredje akt i går, men rakk ikke å skrive noe da, så derfor kommer dette innlegget først i dag. 


Før jeg sier noe om handlingen, vil jeg gjerne besvare et par spørsmål som er kommet inn. «Hvilken utgave leser De?» skriver en leser. Til dette kan jeg opplyse at «mitt lesereksemplar» (som hverken er mitt eller noe egentlig eksemplar) er bind to av Henrik Ibsens samlede verker, utgitt av Gyldendalske Boghandels forlag i 1898. Denne boken kan leses her på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det er det jeg gjør. Dette har flere fordeler: a) Man slipper å være omgitt av papirbøker som opptar plass, og b) man får språket Ibsen selv skrev, altså ikke de moderniserte versjonene vi finner i nye utgaver, der språket  oppdateres i tråd med de statlige språknormeringsorganenes stadige påfunn for å påskynde skriftspråkets naturlige utviklingsprosess. 


En annen leser spør: «Tar dere sikte på å lese dere gjennom hele Ibsens bibliografi, og i så fall, hva skal det være godt for?» Til dette kan vi svare at nei, vi har intet mål om å dekke Ibsens fulle forfatterskap. Og stykkene velges etter innfallsmetoden. De tre siste ble valgt fordi jeg ikke har lest dem før. Hva som blir neste stykke ut, eller om det overhodet blir flere Ibsen-innlegg, vet jeg ingenting om. 


Tilbake til Hærmændene paa Helgeland: Tredje akt utspiller seg i Gunnars stue, der Hjørdis sitter og spinner en buestreng. Først samtaler hun med Gunnar, som hun håper vil drepe Sigurd, så kommer Dagny inn, og de to kvinnene snakker om mennene sine. Det går opp for Dagny at hun ikke egentlig er Sigurds drømmekvinne. Det er nemlig Sigurd, og dette bekreftes i stykkets avsluttende dialog, der Hjørdis og Sigurd erklærer for hverandre at de to egentlig har elsket hverandre hele tiden. Hun klarer å manipulere Sigurd til å ufordre Gunnar til holmgang. Selv tror jeg dette diabolske kvinnemennesket egentlig ønsker å rydde dem begge av veien. Vi får se hvordan det går i fjerde og siste akt. Jeg antar at avsluttende innlegg i denne serien kan leses på Würmstuggu i morgen. Men det er selvfølgelig med forbehold om at det innen den tid ikke skjer noe som gjør det umulig å få skrevet teksten, som for eksempel en kataklysmisk hendelse, abrupt sykdom eller skade, eller ganske enkelt et anfall av latskap. Følg med!



Foto: Fredrikke Nielsen som «Hjørdis», Det norske Theater, Bergen, 1859

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...