Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Vak.

 


«Vak.» er en diktsamling som ble utgitt av forlaget Oktober i 2017. Forfatterens navn er Bendik Vada. Ifølge kolofonen er boken «produsert med materialer fra bærekraftige kilder», så du kan trolig berømme deg selv for å ha tatt et miljøvennlig valg om du har gått til innkjøp av denne boken på 64 sider pluss et omslag av papp. Mest sannsynlig har du ikke gjort det, for jeg antar at det er innkjøpsordningen som har brukt mest penger på denne utgivelsen. Men den er jo finansiert av skattebetalerne, så man kan kanskje si at hele det norske folk kan ta denne klimatriumfen på din kappe.


Diktsamlingen inneholder 47 korte dikt der et presumptivt mannlig subjekt (vedkommende har nemlig både pikk og adamseple, men hva betyr vel det i våre dager?) beveger seg gjennom naturen og beskriver vegetasjon, geologiske strukturer, vann og dyreliv i en dialektal språkform hjemmeførende i en av Norges nordlige provinser, sannsynligvis Trøndelag, for det er der forfatteren visstnok kommer fra. Jeg antar at poeten ønsker å gjengi en følelse av slektskap, eller kanskje vi skal driste oss til å si «enhet med», med naturen. Det er ikke bare naturen der ute vi presenteres for, også den menneskelige kropp og dens mer sensuelle tilbøyeligheter, f.eks. reproduksjon og masturbasjon, vies oppmerksomhet. Diktene følger strengt normen for moderne norsk lyrikk. Vada bruker ikke skilletegn, og heller ikke versaler, linjene er korte og noe dypere meningsinnhold enn det rent overfladiske er vanskelig å ane. Kanskje det er dialektbruken som er det viktige her? Mange nordmenn knytter jo mye av sin identitet til dialekten. Så får det heller være sekundært hva man bruker dialekten til. 


Boken kan kjøpes for kr. 279 i materiell form. Hvis du heller vil ha den som e-bok, koster den 199 kr. Eller du kan låne den på biblioteket. Noen vil kanskje foretrekke å tørke støv, ta oppvasken eller vanne blomstene. Det er ditt valg!


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H