Gå til hovedinnhold

Hærmændene paa Helgeland: Fjerde (og siste) runde!

 


Nok en gang er jeg sent ute, for heller ikke fjerde akt av Hærmændene paa Helgeland rakk jeg å skrive om samme dag som jeg leste den. Jeg har lyst til å si at det skyldes et ønske om å riktig fordøye inntrykkene av denne avsluttende delen av stykket, slik at jeg kan si noe om av dets dypere tematikk og plassering i den norske litteraturhistorien, og dessuten analysere de språklige og dramaturgiske virkemidlene Henrik Ibsen tar i bruk i denne nasjonalromantiske tragedien om skjebne, plikt og hevn. Men i virkeligheten er det ikke annet enn latskap (eller, for å si det mer eufemistisk, økt arbeidsbyrde, for ferien er jo nå ugjenkallelig over) som ligger bak min sendrektighet. 


Stykket avsluttes med to dødsfall for åpen scene samt adskillig flere «off camera». Hjørdis får ingen moralsk oppreisning av Ibsen her. Hun er fortsatt like ondskapsfull og hevngjerrig, karaktertrekk som suppleres med åpenbar galskap. Ja, det er ikke vanskelig å se likheter mellom Hjørdis og den senere Ibsen-skikkelsen Hedda Gabler i dette kvinnemennesket. Vikingene våre, Sigurd, Gunnar og Ørnulf, levnes betraktelig mer ære i denne forrykende avslyutningen, men ingen av dem forlater dramaet som lykkelige menn. En av dem trekker sågar sitt siste åndedrag. 


I denne akten tilføres intrigen en religiøs dimensjon av samme art som vi i vår Ibsen-serie her på Würmstuggu sist så i stykket Kæmpehøjen. Dette handler selvsagt om spenningene i overgangen mellom hedendom og kristendom i det norrøne samfunnet. Her fremstilles imidlertid konflikten mellom den gamle og den nye tro på en langt mer brutal måte enn i det tidligere stykket. Jeg har tidligere nevnt hvordan Hærmændene paa Helgeland henter inspirasjon fra den norrøne sagalitteraturen. Dette gjelder både dialogen og de korte kvadene som bli deklamert fra tid til annen. I fjerde akt fremfører Ørnulf, som nå har mistet alle sine syv sønner, et lengre kvad som kombinerer den norrøne poesiens syntaks og vokabular med mer moderne lyriske virkemidler. Resultatet er et ganske rørende stykke poesi om sorg og savn. Det inneholder kvaliteter som i noen grad gjør at det kan stå på egne ben, selv om språket og formen til syvende og sist plasserer det i kategorien pastisj. 


Slutten er kanskje litt brå, men det er jo noe som kan sies om mange av Ibsens dramaer. Jeg synes i hvert fall stykket var vel verdt å lese, selv om heller ikke dette er et av hans beste stykker.


Da gjenstår det bare å si: «Hasta la vista, baby.» Og dessuten: «I’ll be back.»



Foto: Førsteutgaven fra 1858


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...