Würmstuggu

  Dette er andre artikkel i en serie om woke og populærkultur , ført i pennen av Håkon D. Myhre.  Den fantastiske litteraturen har sine røtter i europeiske myter, legender og eventyr, særlig de mange fortellingene om kong Arthur. Disse fortellingene er, bundet opp i tanker om etnisitet og folkeferd, og selvsagt religion. Kort sagt, de er knyttet til en eldre verden, som etter alle vanlige kriterier er mer høyreorientert enn dagens verden. Dette ble forsterket av Tolkien, som ved sin store suksess formet mye av fantasylitteraturen som kom etter ham. Tolkien hadde et veldig bevisst forhold til den gamle verden, en av hans viktigste motiver for mytologien sin var å skape en mytologi for England, som han mente var blitt fratatt dette av normanner-invasjonen i 1066. Slik sett er det fullstendig rimelig å se på Ringenes Herre som en fundamentalt (etnisk) engelsk fortelling. I min anmeldelse av den siste boken til Nils Rune Langeland er jeg inne på tanken om at vårt samfunns s...

  Mai nærmer seg slutten, og det er på høy tid med en ny spørsmålsrunde. Det er faktisk to og en halv måned siden sist. Nok en gang er det redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene, for redaktørsekretær Myhre lot seg heller ikke denne gang oppdrive, opptatt som han er med hva det nå enn er han driver med. Takk til L_Guacamole, mariesimonsen62, Ervin_K, Max_kill 98, ChrTelleras, Klungtveit82, Pensjonert_Skolemand, AbdiMohamed, KonspiDidrik, AhmedAli, Hotmilf82, J_Sheik, SGaarder, Sprakradet og Turbolover77, for de interessante spørsmålene. Vi håper svarene vil opplyse sinnene til innsenderne, så vel som vår generelle leserkrets.  Blir De ofte sjokkert? Av og til, særlig når nettet koker Stemmer det at skorpen er den mest næringsrike delen av brødet? Usikker. Hvilke tanker gjør De Dem om presidentvalget i Tyrkia? Valgresultatet var skuffende, men selvfølgelig ikke uventet.  Har De hatt på jakke idag? Nei. Dere skriver meget om italienske westerntegneserier. Har dere lest no...

  God aften, kjære leser. Herunder vil De finne noen omtaler av ymse kulturprodukter som har vekket begeistring, forargelse eller likegyldighet i Würmstuggu den siste tiden. Det handler om en roman, en diktsamling, en krigsfilm og to musikkalbum som alle har blitt tilvirket i Europa og Nord-Amerika i løpet av de siste fire år. Interesserer De Dem for slikt, bes De lese videre. Om ikke, kan De fortsette med det De gjorde før de åpnet denne lenken. Ikke glem at denne bloggen er bannlyst av både Facebook og Instagram, så De løper alltid en risiko for å ta skade på Deres sjel og, kanskje fremfor alt, på Deres moral når De befinner Dem i den delen av bloggosfæren som kalles Würmstuggu. 1917! Europa står midt i sitt hittil verste blodbad. Industriell skyttergravskrig er i ferd med å utradere en hel generasjon menn i Vest-Europa. Fire gode venner melder seg til tjeneste i den keiserlige tyske hær, fulle av patriotisme og entusiasme for krigen mot Ententen, men entusiasmen mister de så sna...

  Anne Boleyn og Henrik VIII (Channel 5/Fable Pictures) Mange av leserne til Würmstuggu har antageligvis lagt merke til en voksende trend i Hollywood. Denne trenden er at ikke-hvite skuespillere blir castet i roller hvor en kunstnerisk og faglig presisjon ville ledet en til å caste hvite skuespillere. Dette er mest åpenbart i historiske filmer og filmatiseringer av diverse vestlige fantasi-eposer. Eksemplene er mange, men mest aktuelt er antageligvis «The Rings of Power» den nye tv-serien veldig løselig basert på noe av «legendariet» til J.R.R. Tolkien. Andre eksempler er den britiske fjernsynssserien om Anne Boleyn , der hovedpersonen fremstilles som svart, BBC-serien «Troy: Fall of a City» der Akilles spilles av en svart skuespiller, og filmen «Mary Queen of Scots» . Vi tar også med fantasyserien «The Witcher» , basert på et polsk sett med fortellinger, der et land modellert på Polen ca. 1400 har demografien til New York ca 2020.  En idé jeg har tenkt på en stund, og et inn...

  Det er atter på tide med en spørsmålsrunde. Nok en gang var ikke redaksjonssekretær Myhre å oppdrive - han var formodentlig opptatt med dans og drikk - så det er redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene også denne gangen. Takk til ChillePia, Ove Danielsen, PensioneredSkolemand, Skål_gutta, Karpe_music og JamalSheik for spørsmål. Spørsmål:  Jeg har lagt merke til at dere fra tid til annen bruker virkemiddelet humor i deres blogginnlegg. Hvorfor bruker dere ikke den populære humor-tropen «Livet’s harde skole» oftere? Arbeiderklassens mangelfulle utdannelse og dårlige skriveferdigheter er jo lattervekkende i seg selv, dessuten egner dette temaet seg godt til samfunnskritisk humor som tar et oppgjør med samfunnsnedbrytende holdninger som rasisme, klimafornektelse og generell antiintellektualisme. Slik humor kan ha en oppdragende effekt på publikum og hjelpe dem til å ta korrekte etiske valg.  Svar: Premisset for spørsmålet er feil. Vi bruker aldri virkemiddelet humor. Spør...

  Kjære Würmstuggu Jeg er en pensjonert skolemann som i embeds medfør, via anonyme kilder, har fått nyss om nettpublikasjonen Würmstuggu. Ja, jeg har til og med konferert med personer som med egne øyne har lest tekstene som publiseres på denne såkalte «bloggen», og jeg må si at det de har å fortelle, bekymrer meg. De kan nemlig fortelle at de to hovedmennene bak «bloggen» arbeider i det norske skolevesenet. Slik jeg forstår det, er innholdet de produserer ikke forenlig med undervisningsarbeid og formidling av litteratur for ungdom. Jeg har hørt at det på denne «bloggen» fra tid til annen publiseres tekster med tabuord, og ikke nok med det: Enkelte av tekstene skal visstnok være vanskelige å forstå, ikke bare for barn og minoritetsspråklige, men også for høyskoleutdannede kommunale mellomledere. Etter hva jeg har blitt fortalt, skal dere i enkelte av tekstene deres benytte dere av såkalte «litterære virkemidler», nærmere bestemt «sitater», «ironi» og noe som kalles «humor». Da still...

  FILMESSAY AV KAY OLSSEN Med Petter Vennerød s bortgang nå søndag lukkes et eiendommelig kapitel i norsk kulturhistorie. Han jobbet mesteparten av livet i filmbransjen, selv om han opprinnelig utdannet seg innen økonomi i likhet med sin bror Christian, mest kjent for sitt virke som redaktør i tidsskriftene Gateavisa og Dine Penger. Begge var sønner av Øyvind Vennerød , en filmregissør mest kjent for «Støv på hjernen» og den nå legendariske kalkunen «Himmel og helvete» , filmen der Lillebjørn Nilsen etter å ha røkt en joint ender opp som tung narkoman og prostituerer ut sin kjæreste for å finansiere misbruket.  Eplet falt tydeligvis ikke langt fra stammen, og unge Vennerød starter sin filmkarriere med å jobbe som assistent. Tilslutt møter han på regissøren Svend Wam som allerede har debutert med filmen «Fem døgn i august» , og de setter i gang med «Lasse og Geir» en av norgeshistoriens største kultklassikere. Filmen om de to drabantby-pøblene som rølper rundt og er i stadi...

  Av Håkon D. Myhre Nå er det en liten stund siden jeg har skrevet en anmeldelse, så her leverer jeg tre bokanmeldelser, og en filmanmeldelse i en spennende pakke!  Først ute er Why Liberalism Failed av Patrick Deneen . Denne boka er en gjennomgående kritikk av den liberale verdensorden som eksisterer rundt oss, fra dens opprinnelse i opplysningstiden og fram til i dag. Deneen ser historien til liberalismen som en lang rekke dannelse av nye problemer, for så å presenterer «mer liberalisme» for å fikse problemet.  Boken tenderer mot ensidighet i noe av analysen, særlig i den historiske/filosofiske, men den har også gode poenger, og er en viktig kritikk av det bestående samfunnet. En av hans skarpeste observasjoner er synergien mellom det vi kan kalle den «etablerte» høyresiden og den «etablerte» venstresiden. I Vesten er venstresiden stort sett en allianse mellom de som vil ha mer omfordeling og sosialisme i økonomien, og mer porgressivisme og “toleranse” i det sosia...