Gå til hovedinnhold

Kjappe tanker: Melanin og historieforfalskning

 

Anne Boleyn og Henrik VIII (Channel 5/Fable Pictures)

Mange av leserne til Würmstuggu har antageligvis lagt merke til en voksende trend i Hollywood. Denne trenden er at ikke-hvite skuespillere blir castet i roller hvor en kunstnerisk og faglig presisjon ville ledet en til å caste hvite skuespillere. Dette er mest åpenbart i historiske filmer og filmatiseringer av diverse vestlige fantasi-eposer. Eksemplene er mange, men mest aktuelt er antageligvis «The Rings of Power» den nye tv-serien veldig løselig basert på noe av «legendariet» til J.R.R. Tolkien. Andre eksempler er den britiske fjernsynssserien om Anne Boleyn, der hovedpersonen fremstilles som svart, BBC-serien «Troy: Fall of a City» der Akilles spilles av en svart skuespiller, og filmen «Mary Queen of Scots». Vi tar også med fantasyserien «The Witcher», basert på et polsk sett med fortellinger, der et land modellert på Polen ca. 1400 har demografien til New York ca 2020. 


En idé jeg har tenkt på en stund, og et inntrykk jeg har fått av å prate med enkelte som er tilhengere av disse trendene, er at ved å drive all casting raseblindt, kan man gradvis redusere den opplevde «viktigheten» av rase i folks virkelighetsbilder. Dette matcher greit viktigheten moderne sosial rettferdighetsteori tillegger symboler og narrativer, så det er troverdig. Men det er noe som skurrer. Det går utelukkende én vei. Europeiske historiske og artistiske uttrykk skal «mangfoldiggjøres», men uteomrutopeiske uttrykk skal bevares så autentisk som mulig. Bare tenk ramaskriket om noen ville fremstilt Wakanda i «Black Panther»-filmene som etnisk blandet? Også filmer som «The Last Samurai» blir retroaktivt angrepet fordi de sees gjennom øynene på vestlige innflyttere. Videre er narrativet om hvit rasisme mot ikke-hvite sterkere enn noensinne i populærkulturen, særlig den amerikanske. 


Siden de fleste menneskers historieforståelse er ganske grunn for å si det mildt, er populærkultur ofte deres eneste innblikk i forhistorien. Om de da sitter med ideen om at Europa før 1500-tallet var preget av mange godt integrerte ikke-hvite, på alle nivåer i samfunnet, mens Europa (og Vesten) på 1800 tallet var preget av rasisme mot ikke-hvite, blir det et spørsmål hvordan dette skjedde. Det har lenge vært en oppfatning på deler av venstresiden, i stor grad importert fra amerikansk afrosentrisme og postkolonialisme, at hvite mennesker (altså etniske europeiske folkeslag) er unikt onde og usympatiske. Dette bildet blir lett å selge om man ved slik historieforfalskning fjerner konteksten til rasisme og den transatlantiske slavehandelen fullstendig. Dette kan igjen brukes til å rettferdiggjøre ganske mye rart av politikk. Som kjent for de av oss som er beleste på historie, er mennesker på sitt verste om de føler de har noe å gjengjelde, og her er det mye å ta i for mange lederskikkelser for minoritetsgrupper. 


HÅKON D. MYHRE


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...