Luke 6: José Antonio Primo de Rivera

Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Spania i første halvdel av 1930-årene var et land preget av ustabilitet, kaos og politisk sanksjonert lovløshet. På papiret var det et et liberalt demokrati, men som kjent er det ikke alltid kartet stemmer med terrenget. Dette var en tid for politisk radikalisme, og radikalismen på venstresiden fremkalte etterhvert en radikalisert høyreside som hentet inspirasjon fra den italienske fascismen.

I 1933 ble Falangistpartiet, Falange Española, grunnlagt, under ledelse av 30 år gamle José Antonio Primo de Rivera. Rivera var sønn av forhenværende diktator Miguel Primo de Rivera, og arbeidet som advokat før han tok steget inn i politikken. Hans mål var å gjenreise ro og orden i landet, om nødvendig med hardhendte midler. I 1934 ble Falange Española slått sammen med Juntas de Ofensiva Nacional-Sindicalista (JONS).

Inspirert av de italienske fascistene byttet falangistene i 1935 ut dress og slips med blå skjorter, og partidisiplinen ble skjerpet. «Lederne deres har alltid rett,» som det het. Partiet gjorde det dårlig i 1936-valget, men opplevde en oppsving i medlemstallet etter den knappe valgseieren til den politisk radikale Folkefronten.

I mars 1936 ble Primo de Rivera arrestert av myndighetene. Anklagen var ulovlig våpenbesittelse, noe som slett ikke var uvanlig i denne urolige tiden, hverken for folk på venstre- eller høyresiden. I oktober ble han tiltalt for konspirasjon mot staten og militært opprør, selv om han satt i fengsel da Francos opprør begynte, og i november ble han kjent skyldig og dømt til døden. Henrettelsen ble fullbyrdet 20. november 1936. I 1937 ble Falangistpartiet slått sammen med det konservative, katolske karlistpartiet. Det nye FET y de las JONS ble det statsbærende partiet gjennom hele Francos regjeringstid.

Primo de Rivera ble ikke mer enn 33 år, men post mortem fikk han et langt liv som propagandafigur for regimet. Gjennom hele Franco-perioden var han gjenstand for en betydelig personskult.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen