Gå til hovedinnhold

Luke 15: Radola Gajda

 


Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. 


Radola Gajda hadde opplevd litt av hvert da han i 1927 stod frem som leder av det tsjekkoslovakiske partiet Det Nasjonale Fascistiske Samfunn (NOF). Han ble født i 1892 i Kotor i Monenegro, som dengang tilhørte Østerrike-Ungarn, og han tilbrakte mye av sine første 30 år på Balkan. Første verdenskrig utkjempet han på flere fronter - og sider, og i 1916 sluttet han seg til Den tsjekkoslovakiske legion. Dermed sikret han seg også deltagelse i den rissiske borgerkrigen på sin CV. I 1920 ble Gajda utnevnt til general i den tsjekkoslovakiske hæren. 


NOFs fascisme var av den italienske varianten, og partiet var svært anti-tysk. Partiet hentet det meste av sin støtte i den tsjekkiske delen av landet, men fikk aldri stor betydning i det forholdsvis velfungerende tsjekkoslovakiske demokratiet. Pariet ønsket å bygge opp en korporativ stat og hadde sin egen fagbevegelse. Kommunister, jøder, ungarere og Thomáš Masaryks regjering ble ansett som folkets fremste fiender. 


I 1926 ble Gajda anklaget for kuppforsøk. Han ble dømt, så frikjent, så dømt igjen og så avskjediget fra hæren. I 1933 ble han nok en gang  dømt for deltagelse i kuppforsøk. I 1935 ble han valgt inn i den tsjekkoslovakiske nasjonalforsamlingen for NOF. Den plassen beholdt han til 1939, men da var var Tsjekkoslovakias dager talte som selvstendig nasjon. Under den tyske okkupasjonen deltok mange av NOFs medlemmer i motstandskampen mot de tyske styrkene. I 1947 ble han stilt for retten og dømt til to års fengsel for sin politiske aktivitet på 30-tallet. Gajda døde knappe to måneder etter det kommunistiske kuppet i 1948.


For å gi litt tidskoloritt bringer vi Dem en arikkel fra Smaalenenes Social-Demokrat 1. mars 1927:





Illustrasjon: Sándor Bortnyik, 1924

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H