Gå til hovedinnhold

Luke 14: Oswald Mosley

 

Oswald Mosley og madamen på fisketur med Franklin D. Roosevelt, 1924.

Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem. 


Fascismen fikk aldri noe særlig fotfeste på de britiske øyer i mellomkrigstiden, men et parti gjorde en ærlig innsats for å spre fascismens ideer og metoder i det britiske samfunnet: The British Union of Fascists (BUF). Partiet ble grunnlagt av Oswald Mosley i 1932 og var en del av det politiske landskapet i Det forente kongeriket frem til 1940, da det av forståelige grunner ble forbudt. Mosley ble født inn i en velstående, aristokratisk familie i 1896 i London. Han tjenestegjorde i første verdenskrig, der han pådro seg en krigssskade under slaget ved Loos i 1915, og resten av krigen tilbragte han borte fra fronten. Etter krigen gikk Mosley inn i politikken. Han ble valgt inn i Parlamentet i 1918 og represente der Det konservative partiet et par år før han omsider meldte overgang til Labour. I 1931 forsøkte han å starte opp et nytt parti som skulle motarbeide depresjonens virkninger på den britiske økonomien med keynsianske virkemidler og økte statlige fullmakter. The New Party ble ingen suksess, og året etter grunnla han det enda mer radikale British Union of Fascists. BUF begynte som et britisk svar på den italienske fascismen, men gled etterhvert over i en mer tyskinspirert, antisemittisk variant. Fysiske konfrontasjoner med antifascister var det nok av for de sortkledde fascistene, og Mosley selv ble slått bevisstløs da han ble truffet av en stein under et møte i Liverpool i 1937. BUF fikk aldri noe særlig til valgoppslutning, og da krigen brøt ut forsvant sypatisørene. Partiet ble forbudt i 1940, og Mosley ble internert, men slapp ut på grunn av dårlig helse i 1943. I 1948 prøvde Mosley seg med enda et politisk parti. The Union Movement holdt det gående til 1973, men forble en parentes i britisk politikk gjennom hele sin levetid. Oswald Mosley døde i 1980.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...