Würmstuggu

  Tex Willer nr. 706 «Bjørneklo» av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono Egmont, 2023 Maxi Tex nr. 14 «Pansertoget» av Antonio Segura og Jose Ortiz Egmont, 2010 Howdy! Det er på tide med nok en rapport fra Tex Willers verden. Jeg har nå lest nummer 706, som inneholder del to av historien som begynte i forrige nummer. Tex og karene er fremdeles i Vancouver, der de gjør hva de kan for å beskytte Kit Carsons gamle flamme, Angela, og dessuten forsøker å finne ut omstendighetene bak drapet på Angelas mann som vi bevitnet i forrige nummer.  I denne episoden blir vi introdusert for en ganske badass skurkeskikkelse ved navn Bjørneklo, Mountain man, leiemorder, bandeleder, torturist og massakrør. Litt av en type, med andre ord. Dessuten blir vi bedre kjent med lederskapet i Canadian Pacific Railway. Der finnes definitivt noen råtne epler. Jeg skal ikke gå nærmere inn på historien her, annet enn å berømme Pasquale Ruju for et tight, actionfylt og engasjerende plot visualisert av den fabelakti

  Kniven eit auge av stål som skjer gjennom mørkret i verda, løftar det svarte som bind oss  saman Kniven er både auge og spegel  og ljos

  Idag, 30. mai 2023, er det 209 år siden den russiske revolusjonære anarkisten Mikhail Bakunin ble født. Selv om Bakunin spilte en fremtrende rolle i den internasjonale arbeiderbevegelsen i sin tid, var han slett ingen arbeider, han hadde solid overklassebakgrunn, faren var godseier og diplomat, noe som forøvrig stemte godt overens med klassebakgrunnen til andre lederskikkelser blant europeiske revolusjonære sosialister på den tiden.  Etter å ha blitt radikalisert i 1840-årene deltok han i en rekke revolusjonsforsøk rundt om i Europa og var også aktiv i Den første internasjonale, i hvert fall inntil han ble ekskludert i 1872, på initiativ fra inspiratoren og rivalen Karl Marx. Bakunins teorier var livsfjerne og urealistiske, og i motsetning til marxistene klarte anarkistene aldri å oppnå politisk makt. Kanskje ikke så rart når politisk makt ble ansett som et onde i seg selv. Bakunin oppnådde lite, tilbrakte adskillige år i fengsel og døde i 1876, 62 år gammel.  Bakunin har fortsatt no

  Mai nærmer seg slutten, og det er på høy tid med en ny spørsmålsrunde. Det er faktisk to og en halv måned siden sist. Nok en gang er det redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene, for redaktørsekretær Myhre lot seg heller ikke denne gang oppdrive, opptatt som han er med hva det nå enn er han driver med. Takk til L_Guacamole, mariesimonsen62, Ervin_K, Max_kill 98, ChrTelleras, Klungtveit82, Pensjonert_Skolemand, AbdiMohamed, KonspiDidrik, AhmedAli, Hotmilf82, J_Sheik, SGaarder, Sprakradet og Turbolover77, for de interessante spørsmålene. Vi håper svarene vil opplyse sinnene til innsenderne, så vel som vår generelle leserkrets.  Blir De ofte sjokkert? Av og til, særlig når nettet koker Stemmer det at skorpen er den mest næringsrike delen av brødet? Usikker. Hvilke tanker gjør De Dem om presidentvalget i Tyrkia? Valgresultatet var skuffende, men selvfølgelig ikke uventet.  Har De hatt på jakke idag? Nei. Dere skriver meget om italienske westerntegneserier. Har dere lest noe western fra

  Det er rom for mye i Würmstuggu. Alt som kan belære og opplyse våre lesere, hører i prinsippet hjemme her. Det blir selvfølgelig mye snakk om bøker og slikt, men vi er av den bestemte overbevisning at også kunsten bør ha en plass i det oplyste Borgerskabs åndsliv. Derfor har vi de siste tre-fire årene hatt en spalte vi har kalt Kunststuggu , der vi har presentert malerier av det vi oppfatter som viktige europeiske kunstnere. Vi har valgt å fokusere på malere fra Øst- og Sentral-Europa, for etter etter hva vi kan se, er kunstnere derfra underrepresenterte i alminnelig tilgjengelig kunstformidling for det norske publikum. Vårt utvalg begrenser seg til figurativ malerkunst fra det 19. og 20. århundret, og vi har ingen planer om å begynne å presentere installasjoner, abstrakt analsprut, videokunst og slikt. Her er en oversikt over malerne vi har presentert så langt i Kunststuggu . Vi begynte høsten 2019 med den sosialt bevisste, russiske realisten Vasilij Perov . Neste kunstner ut var Is

  Eirik Skrede Ho mor å han far Tiden, 2023 «Ho mor å hann far» ær Æjrik Skredes andre dikktsammling. I dikktne fårteller hann åmm åppvekkstn sin i Nor-Nårrge, å sæli om besstefårreldrene, såmm tydlivis har spillt en vikkti rålle i live hanns. Tittellens «ho mor å han far» refererer til bestemoorn og bestefaarn, ikke moorn og faarn, for di benevvnes nemlig som «mor mi» og «far min». Jæjj må innrømme att jæjj synntes dette var litt fårrvirrende i startn, men de tok ikke så lanng tid før jæjj såmm leser ble kommfårttabell me den uortodåkse orbruken (såm etter va jæjj fårstår ikke er uvanli der åppe i nor).  Det lyriske jæjjet fårteller alltså åmm familien sin å sæli bestefaarn, en nornorsk fiskerbonne me høj arrbeidskappassitet å mye tid til familien. Vi får utdrag livshistorien hans fra en barndåmm i kommelie kår å frem til hans død, alt sammen sett jennom datteshønnens øjne. Jæjj må æli innrømme at «hann far» fremstår såmm en gannske stereotypisk, jornær å litt «gæærn» norlenning, men

  16. mai er det blitt, og vi benytter anledningen til å minne våre lesere om at det idag er nøyaktig 366 år siden den polske jesuitten og misjonæren Andrzej Bobola led martyrdøden da opprørske ortodokse kosakker, som i denne turbulente perioden av Det polsk-litauiske samveldets historie var involvert i den såkalte Khmelnytskyj-oppstanden, tok presten, som hadde tilnavnet «sjelejegeren», til fange, for deretter å utsette ham for bestialsk tortur i den hensikt å få ham til å avsverge sin katolske tro, før de omsider tok livet av ham på grusomste vis. 

  Czesław Znamierowski, «Vinter i skogen», 1964 Betrakt dette stillferdige vinterlandskapet med nakne bjerketrær, snedekke og en beskjeden elv som bryter stillheten med sin klukking. Kanskje kan fuglekvitter høres av og til, og kanskje, hvis De er helt, helt stille, kan De høre rasling og små knekk i knvister fra rådyr eller ekorn som beveger seg gjennom vegetasjonen.  Dette maleriet ble malt av Czesław Znamierowski i 1964. Znamierowksi ble født inn i en polsk familie i Latvia i 1890, men tilbrakte det meste av livet sitt i Vilnius, der han livnærte seg som kunstner gjennom et langt liv. Znamierowski var en ivrig tilhenger av, og entusiastisk støttespiller for, det sosialistiske regimet i Sovjetunionen, og bidro til den marxistiske oppdragelsen av det tidvis gjenstridige folket med tallrike propagandamalerier. Men spør De meg, er det hans lyriske landskapsmalerier fra den baltiske landsbygda som er hans fineste verker. Znamierowski døde i 9. august 1977, bare en uke før selveste Elvis

  Vennskapets pris av Kjell Askildsen Forlaget Oktober, 2015 Trans av Jim Særnblom Nasjonalmuseet, 2022 De er kanskje interesert i å få vite hvilke bøker jeg har lest den siste tiden, og hvorledes jeg vurderer dem med hensyn til form og innhold. Da anmodes De om å lese videre! Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter.   Vennskapets pris er en novellesamling av Kjell Askildsen som ble utgitt av det norske forlaget Oktober i 2015. Boken skulle vise seg å bli den siste fra forfatteren, som døde i 2021. Det er nok mange som tenker «Ha! Typisk Askildsen!», når de leser disse tolv  novellene på tilsammen 68 sider, for de skiller seg ikke meget fra Askildsens øvrige litterære produksjon, og språket hans er umiskjennelig. De fleste handler om voksne menn som kommer opp i situasjoner der det å forholde seg til andre mennesker medfører et visst ubehag. Ingen av situasjonene som skildres, e

  Jon Fosse Kvitleik Samlaget, 2023 Ja, så har eg altså lese den siste boka til Jon Fosse, eller lese og lese, eg har i alle fall registrert orda og danna meg ei tyding eller i det minste eit forsøk på å tyde dei i hovudet mitt, og når eg seier, eller snarare skriv, «den siste boka», meiner eg jo ikkje at dette naudsynleg er den siste boka hans i absolutt forstand, at han ikkje kjem til å skrive fleire bøker, for det trur eg at han kjem til å gjere, skrive fleire bøker, det er jo det han gjer, skriv bøker, og at han er ein produktiv forfattar, kan ingen ta frå han, men han har altså ikkje gjeve ut bøker etter «Kvitleik», for boka kom jo ut ganske nyleg, samstundes er det jo mogleg at han ikkje kjem til å skrive meir, han kan jo døy eller rett og slett berre miste evna til å skrive  bøker. Kva slags bok er då «Kvitleik»? Er det eit forsøk på å kritsere kvitleiken som sosialt fenomen altså i høve til postkolonial teori og sokalla systemisk rasisme, eller er Fosse på den andre sida og

  Mitrofan Grekov, «Stalin, Voroshilov og Sjtsjadenko i skyttergravene ved Tsaritsyn», 1933-34 Mitrofan Grekov (1882-1934) var en russisk maler som er særlig kjent for sine motiver fra den russiske borgerkrigen, der han selv kjempet på de rødes side. I dette maleriet har han plassert (fra venstre) Kliment Vorosjilov (med kikkert), Josef Stalin og Jefim Sjtsjadenko (barhodet) sammen med noen soldater i en skyttergrav. I 1918-1920 foregikk det harde kamper ved Tsaritsyn mellom bolsjevikene og de hvite.  Maleriet, har klare elementer av propaganda, men det er en kjensgjerning at disse tre herremenn deltok i forsvaret av den sydrussiske byen, som siden fikk navnet Stalingrad og deretter, sitt nåværende navn Volgograd. Maleriet ble ferdigstilt mens det sovjetiske kommunistpartiet holdt sin beryktede 17. kongress, der Stalin befestet sin posisjon som enehersker i partiet og landet, og brorparten av delegatene senere ble drept av Stalins terrorapparat.  Grekov døde i Odessa i november 1934, b