Det er rom for mye i Würmstuggu. Alt som kan belære og opplyse våre lesere, hører i prinsippet hjemme her. Det blir selvfølgelig mye snakk om bøker og slikt, men vi er av den bestemte overbevisning at også kunsten bør ha en plass i det oplyste Borgerskabs åndsliv. Derfor har vi de siste tre-fire årene hatt en spalte vi har kalt Kunststuggu, der vi har presentert malerier av det vi oppfatter som viktige europeiske kunstnere. Vi har valgt å fokusere på malere fra Øst- og Sentral-Europa, for etter etter hva vi kan se, er kunstnere derfra underrepresenterte i alminnelig tilgjengelig kunstformidling for det norske publikum. Vårt utvalg begrenser seg til figurativ malerkunst fra det 19. og 20. århundret, og vi har ingen planer om å begynne å presentere installasjoner, abstrakt analsprut, videokunst og slikt. Her er en oversikt over malerne vi har presentert så langt i Kunststuggu.
Vi begynte høsten 2019 med den sosialt bevisste, russiske realisten Vasilij Perov. Neste kunstner ut var Isaak Levitan og hans impresjonistiske maleri «Bjerkeskog», og deretter Vasilij Tropinin og hans lune kvinneportrett «Kniplersken». Så langt bare russere, men i januar 2020 fint vi frem den store polske maleren Jan Matejko og hans historiske maleri av kroningen av kong Vladislav den korte. Så kom et maleri av østerrikeren Albin Egger-Lienz, nærmere bestemt hans agrar-erotiske mesterverk «Såmannen». Så var det igjen på tide med en russer, nemlig Ilja Repin, og denne gangen presenterte vi ikke bare ett, men to malerier, malt med ti års mellomrom. «Negresse» fra 1907 og portrettet av den mislykkede statsmannen Aleksander Kerenskij fra 1917 er temmelig ulike, men samtidig umåtelig flotte.
Vi fortsatte med russeren Vasilij Veresjtsjagin og et maleri med et velkjent motiv fra datidens Sentral-Asia: slavehandel. Neste kunstner var den romantiske klassisten Karl Brjullov, også en russer. Hans episke maleri «Pompeiis siste dag» ble presentert på Würmstuggu 8. april 2022. En uke senere, på selveste langfredag, valgte vi å presentere to malerier av Brjullovs landsmann Nikolai Ge med religiøst motiv, nemlig «Korsfestelsen» og «Golgata». På den polske grunnlovsdagen 3. mai samme år vendte vi tilbake til Jan Matejko og hans storslåtte maleri «Grunnloven av 3. mai, 1791». Så tok vi en sylfrekk tur vestover for å markere at det var 162 år siden den engelske maleren Walter Sickert ble født. Vi valgte maleriet «Ennui» fra 1914. Så satte vi kursen østover igjen for å markere dødsdagen til den russiske tsarfamilien. Jelena Samokisj-Sudkovskaja ble vår første og hittil eneste kvinnelige kunstner. Hennes akvarellmaleri av Nikolaj, Aleksandra og jentene er vel verdt en titt for våre kunstinreresserte lesere.
Deretter syntes vi at vi måtte ta enda en tur vestover, men denne gang ikke lenger enn til Tyskland og maleren Ludwig Dettmann, vår hittil eneste tysker. Så kom vår hittil eneste nordmann, Peter Nicolai Arbo og hans historiske maleri «Slaget ved Stamford Bridge». Palmesøndag i år presenterte vi den belgiske maleren Alfred Stevens’ bilde «Palmesøndag» fra 1862. En uke senere var det på tide med Kunstruggu påskespessial. Da var det to malerier av Kristi oppstandelse, eller snarere to versjoner av det samme motivet, signert vår gamle kjenning Albin Egger-Lienz som stod på menyen. 1. mai i år valgte vi å markere arbeidernes internasjonale kampdag med et maleri av den sosialistiske realisten Mitrofan Grekov. Og Kunststuggus hittil siste kunstner var enda en sovjetmaler, nemlig Czesław Znamierowski.
Vi antar at Kunststuggu vil fortsette å dukke opp fra tid til annen og spre kunstglede til Würmstuggus lesere.
Illustrasjon: Ivan Aiazovkij, «Havets vrede», 1886
Kommentarer
Legg inn en kommentar