Kunststuggu: Peter Nicolai Arbo

Peter Nicolai Arbo, «Slaget ved Stamford Bridge», 1870

Idag, 25. september 2022, er det 956 år siden den norske vikingkongen Harald Hårdråde falt i strid mot den angelsaksiske konge Harold Goodwinson under slaget ved Stamford Bridge, skjønt - så enkelt er det ikke. For selv om krønikene forteller at slaget stod mandag 25. september 1066, var dette i henhold til den julianske kalenderen, ikke den gregorianske, som vi bruker idag. Hadde den vært i bruk allerede da, i hvilket tilfelle den ville vært kalt noe annet ettersom pave Gregor XIIIs fødsel på det tidspunktet lå nesten 500 år frem i tid, ville krønikeskriverne trolig datert slaget til 1. oktober. Uansett, slaget markerer både slutten på vikingtiden og det angelsaksiske herredømmet i England, for bare noen få uker etter slaget, står det et nytt, og langt mer betydningsfullt slag i England, denne gang i Hastings og nå er det Harold Goodwinson som taper - for normanneren Vilhelm Erobreren. Men det er en annen historie.

I 1870, 804 år etter slaget, malte drammenseren Peter Nicolai Arbo (1831-1892) dette bildet, som forestiller slaget der kong Harald trakk sitt siste åndedrag. Arbo var ikke den eneste norske kunstneren som på denne tiden hentet sine motiver fra middelalderhistorien og den norrøne kulturen på - av dem var det mange, både blant ord- og billedkunstnerne - men blant de som i våre dager fascineres av vikingtid og skandinavisk middelalder, eller kanskje snarere romantiske fremstillinger av denne perioden, er han nok den av de norske nasjonalromantikerne som har den høyeste stjernen. Kanskje ikke så rart, egentlig. For at Arbo kunne male, se det er det ingen tvil om.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Hatpropaganda i skolebibliotekene

Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form. Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen