Vi har mottatt et foruroligende brev fra en far til et barn i skolepliktig alder. Brevet presenteres her i uavkortet form.
Kjære Würmstuggu
Jeg er en kjærlig far til et barn på 13 år som akkurat har begynt på ungdomsskolen. Da mitt barn kom hjem fra skolen forleden, kunne hen fortelle meg noe som gjorde meg ganske perpleks. Det viser seg nemlig at det i den norske skolen undervises i et fag som heter «fremmedspråk». Ja, du leste riktig. «Fremmedspråk». I 2022.
Vitner ikke denne betegnelsen om at man i skolen opererer med et uheldig skille mellom oss og dem, mellom det norske og det «fremmede»? Jeg trodde et av skolens samfunnsoppdrag var å fremme inkludering og mangfold. Hvordan kan dette være mulig når man omtaler enkelte språk som «fremmede»? Jeg synes ærlig talt denne ordbruken viser at kolonialismen, rasismen og nasjonalismen fra fordums tider ennå henger igjen i skoleverket. Skiller man også mellom kultur og «fremmedkultur?» Eller mellom «norske» og «utenlandske» elever? Hvem bestemmer, eller snarere, har rett til å bestemme, hva som regnes som «fremmed» i Norge idag - og på hvilket grunnlag?
Det virker som hvite pedagoger og skolebyråkrater sitter fast i et middelaldersk tankesett og nekter å ta inn over seg at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Å omtale mennesker som fremmede skaper utenforskap. Det er noe de fleste vet idag. Derfor fremstår også skillet mellom «norsk språk» og «fremmedspråk» som ekskluderende og nærmest som en oppskrift på utenforskap. Hva synes dere?
Med vennlig hilsen
Kai Skjervheim-Reed
St. Hanshaugen, Oslo
Würmstuggu svarer:
Vi synes du tar opp et viktig tema som fortjener en skikkelig debatt. Her må pedagogene og skolebyråkratene på banen! Vi erklærer debatten for åpnet.
Illustrasjon: Albert Anker, 1848
Kommentarer
Legg inn en kommentar