Gå til hovedinnhold

«Fremmedspråk» i skolen - oppskrift på utenforskap?

 


Vi har mottatt et foruroligende brev fra en far til et barn i skolepliktig alder. Brevet presenteres her i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Jeg er en kjærlig far til et barn på 13 år som akkurat har begynt på ungdomsskolen. Da mitt barn kom hjem fra skolen forleden, kunne hen fortelle meg noe som gjorde meg ganske perpleks. Det viser seg nemlig at det i den norske skolen undervises i et fag som heter «fremmedspråk». Ja, du leste riktig. «Fremmedspråk». I 2022. 


Vitner ikke denne betegnelsen om at man i skolen opererer med et uheldig skille mellom oss og dem, mellom det norske og det «fremmede»? Jeg trodde et av skolens samfunnsoppdrag var å fremme inkludering og mangfold. Hvordan kan dette være mulig når man omtaler enkelte språk som «fremmede»? Jeg synes ærlig talt denne ordbruken viser at kolonialismen, rasismen og nasjonalismen fra fordums tider ennå henger igjen i skoleverket. Skiller man også mellom kultur og «fremmedkultur?» Eller mellom «norske» og «utenlandske» elever? Hvem bestemmer, eller snarere, har rett til å bestemme, hva som regnes som «fremmed» i Norge idag - og på hvilket grunnlag?


Det virker som hvite pedagoger og skolebyråkrater sitter fast i et middelaldersk tankesett og nekter å ta inn over seg at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Å omtale mennesker som fremmede skaper utenforskap. Det er noe de fleste vet idag. Derfor fremstår også skillet mellom «norsk språk» og «fremmedspråk» som ekskluderende og nærmest som en oppskrift på utenforskap. Hva synes dere?


Med vennlig hilsen

Kai Skjervheim-Reed

St. Hanshaugen, Oslo



Würmstuggu svarer:

Vi synes du tar opp et viktig tema som fortjener en skikkelig debatt. Her må pedagogene og skolebyråkratene på banen! Vi erklærer debatten for åpnet.



Illustrasjon: Albert Anker, 1848


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib