Gå til hovedinnhold

«Fremmedspråk» i skolen - oppskrift på utenforskap?

 


Vi har mottatt et foruroligende brev fra en far til et barn i skolepliktig alder. Brevet presenteres her i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Jeg er en kjærlig far til et barn på 13 år som akkurat har begynt på ungdomsskolen. Da mitt barn kom hjem fra skolen forleden, kunne hen fortelle meg noe som gjorde meg ganske perpleks. Det viser seg nemlig at det i den norske skolen undervises i et fag som heter «fremmedspråk». Ja, du leste riktig. «Fremmedspråk». I 2022. 


Vitner ikke denne betegnelsen om at man i skolen opererer med et uheldig skille mellom oss og dem, mellom det norske og det «fremmede»? Jeg trodde et av skolens samfunnsoppdrag var å fremme inkludering og mangfold. Hvordan kan dette være mulig når man omtaler enkelte språk som «fremmede»? Jeg synes ærlig talt denne ordbruken viser at kolonialismen, rasismen og nasjonalismen fra fordums tider ennå henger igjen i skoleverket. Skiller man også mellom kultur og «fremmedkultur?» Eller mellom «norske» og «utenlandske» elever? Hvem bestemmer, eller snarere, har rett til å bestemme, hva som regnes som «fremmed» i Norge idag - og på hvilket grunnlag?


Det virker som hvite pedagoger og skolebyråkrater sitter fast i et middelaldersk tankesett og nekter å ta inn over seg at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Å omtale mennesker som fremmede skaper utenforskap. Det er noe de fleste vet idag. Derfor fremstår også skillet mellom «norsk språk» og «fremmedspråk» som ekskluderende og nærmest som en oppskrift på utenforskap. Hva synes dere?


Med vennlig hilsen

Kai Skjervheim-Reed

St. Hanshaugen, Oslo



Würmstuggu svarer:

Vi synes du tar opp et viktig tema som fortjener en skikkelig debatt. Her må pedagogene og skolebyråkratene på banen! Vi erklærer debatten for åpnet.



Illustrasjon: Albert Anker, 1848


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...