Gå til hovedinnhold

«Fremmedspråk» i skolen - oppskrift på utenforskap?

 


Vi har mottatt et foruroligende brev fra en far til et barn i skolepliktig alder. Brevet presenteres her i uavkortet form.


Kjære Würmstuggu


Jeg er en kjærlig far til et barn på 13 år som akkurat har begynt på ungdomsskolen. Da mitt barn kom hjem fra skolen forleden, kunne hen fortelle meg noe som gjorde meg ganske perpleks. Det viser seg nemlig at det i den norske skolen undervises i et fag som heter «fremmedspråk». Ja, du leste riktig. «Fremmedspråk». I 2022. 


Vitner ikke denne betegnelsen om at man i skolen opererer med et uheldig skille mellom oss og dem, mellom det norske og det «fremmede»? Jeg trodde et av skolens samfunnsoppdrag var å fremme inkludering og mangfold. Hvordan kan dette være mulig når man omtaler enkelte språk som «fremmede»? Jeg synes ærlig talt denne ordbruken viser at kolonialismen, rasismen og nasjonalismen fra fordums tider ennå henger igjen i skoleverket. Skiller man også mellom kultur og «fremmedkultur?» Eller mellom «norske» og «utenlandske» elever? Hvem bestemmer, eller snarere, har rett til å bestemme, hva som regnes som «fremmed» i Norge idag - og på hvilket grunnlag?


Det virker som hvite pedagoger og skolebyråkrater sitter fast i et middelaldersk tankesett og nekter å ta inn over seg at Norge er blitt et flerkulturelt samfunn. Å omtale mennesker som fremmede skaper utenforskap. Det er noe de fleste vet idag. Derfor fremstår også skillet mellom «norsk språk» og «fremmedspråk» som ekskluderende og nærmest som en oppskrift på utenforskap. Hva synes dere?


Med vennlig hilsen

Kai Skjervheim-Reed

St. Hanshaugen, Oslo



Würmstuggu svarer:

Vi synes du tar opp et viktig tema som fortjener en skikkelig debatt. Her må pedagogene og skolebyråkratene på banen! Vi erklærer debatten for åpnet.



Illustrasjon: Albert Anker, 1848


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H