Würmstuggu

  Fakkeltog Andre Bjerke Askehoug, 1942 For noen dager siden publiserte vi en anmeldelse av André Bjerkes første diktsamling Syngende jord . Da er det bare rimelig at vi følger den opp med en omtale av oppfølgeren Fakkeltog . Denne boken ble utgitt av Aschehoug i 1942, altså under en av de mørkere periodene i det moderne Norges historie. Mer om det senere. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Fakkeltog består av fem avdelinger som til sammen består av 28 dikt av vekslende lengde. De ulike avdelingene har sin egen identitet, om det er tematikk, sentiment eller mer formale aspekter som er det samlende aspektet. Den første kretser rundt temaene begynnelser, livets betingelser og oppdagelser. Her er det flere gode dikt med en gjennomgående optimistisk tone. «Morgenen» og «Oppdagerferden» er de beste. I «Mesteren» presenteres leseren for en temmelig uortodoks tolkning av ...

  Vi har skrevet mye om nyere, norsk lyrikk de siste par årene. Mottagelsen hos leserne har vært blandet. Anmelselse har fått moderate klikktall, og flere har skrevet til redaksjonen for å klage sin nød. «Hvorfor skriver dere bare om ny lyrikk? Er ikke den gamle lyrikken bra nok for dere?» skriver en studine fra Froland. «Skyldes deres favorisering av samtidslyrikken at dere ser med misbilligelse på den tradisjonelle lyrikken og ønsker å kommunisere en elitistisk holdning til denne eldste og mest tradisjonelle av alle litterære former? Har dere omfavnet progressivismens tro på at det nyeste alltid vil være det gamle overlegent?» skriver en kontorfullmektig fra Flateby. Og en sykepleierske fra Melhus opplyser om at hun «heretter kommer til å boikotte Würmstuggu om dette ensidige fokuset på moderne lyrikk fortsetter». Vi tar innsigelsene til etterretning, skrur tiden tilbake til det glade førtitallet og presenterer en anmeldelse av André Bjerkes første diktsamling Syngende jord fra 1...

  Jeg klinger ved timens berøring Rainer Maria Rilke Utvalg og gjendiktning ved André Bjerke Aschehoug, 1964 Vi skriver 29. desember og noterer at det idag kun er to dager igjen av år 2024 e.Kr. Og ikke bare det, det er også nøyaktig 98 år siden den østerrikske poeten Rainer Maria Rilke forlot de levendes verden.  I den anledning har jeg satt meg ned med boken Jeg klinger ved timens berøring , som inneholder et utvalg dikt fra hele Rilkes karriere, utvalgt og gjendiktet av den fabelaktige André Bjerke. Han er naturligvis en garantist for at diktenes estetiske verdi ivaretas. Etterordet inneholder en biografisk skisse og en redegjørelse for linjene og egenarten i Rilkes litterære univers.  De første diktene er hentet fra Rilkes tidlige periode. Her møter vi en lyriker som tydeligvis har oppdaget lyrikkens fortrinn om man skal si noe om erfaringer som vanskelig lar seg fange i prosa. Det handler ikke om følelser, men mindre håndfaste inntrykk og tanker som vanligvis ikke gj...

  Det er atter på tide med en spørsmålsrunde. Nok en gang var ikke redaksjonssekretær Myhre å oppdrive - han var formodentlig opptatt med dans og drikk - så det er redaktør Dalberg som besvarer spørsmålene også denne gangen. Takk til ChillePia, Ove Danielsen, PensioneredSkolemand, Skål_gutta, Karpe_music og JamalSheik for spørsmål. Spørsmål:  Jeg har lagt merke til at dere fra tid til annen bruker virkemiddelet humor i deres blogginnlegg. Hvorfor bruker dere ikke den populære humor-tropen «Livet’s harde skole» oftere? Arbeiderklassens mangelfulle utdannelse og dårlige skriveferdigheter er jo lattervekkende i seg selv, dessuten egner dette temaet seg godt til samfunnskritisk humor som tar et oppgjør med samfunnsnedbrytende holdninger som rasisme, klimafornektelse og generell antiintellektualisme. Slik humor kan ha en oppdragende effekt på publikum og hjelpe dem til å ta korrekte etiske valg.  Svar: Premisset for spørsmålet er feil. Vi bruker aldri virkemiddelet humor. Spør...