Gå til hovedinnhold

Bokomtale: Syngende jord

 


Vi har skrevet mye om nyere, norsk lyrikk de siste par årene. Mottagelsen hos leserne har vært blandet. Anmelselse har fått moderate klikktall, og flere har skrevet til redaksjonen for å klage sin nød. «Hvorfor skriver dere bare om ny lyrikk? Er ikke den gamle lyrikken bra nok for dere?» skriver en studine fra Froland. «Skyldes deres favorisering av samtidslyrikken at dere ser med misbilligelse på den tradisjonelle lyrikken og ønsker å kommunisere en elitistisk holdning til denne eldste og mest tradisjonelle av alle litterære former? Har dere omfavnet progressivismens tro på at det nyeste alltid vil være det gamle overlegent?» skriver en kontorfullmektig fra Flateby. Og en sykepleierske fra Melhus opplyser om at hun «heretter kommer til å boikotte Würmstuggu om dette ensidige fokuset på moderne lyrikk fortsetter». Vi tar innsigelsene til etterretning, skrur tiden tilbake til det glade førtitallet og presenterer en anmeldelse av André Bjerkes første diktsamling Syngende jord fra 1940:


«Omslaget på André Bjerkes diktsamling Syngende jord har en sensuell illustrasjon av en ung mann og en ung kvinne som begge er aldeles uten klær. Den unge mannen spiller på en fløyte, og iakttageren kan også se noen rødlige blomster. Ellers opplyser omslaget om tittel, forfatter, genre og forlag. 


Diktene har ikke noe felles tema, utover at noen av dem bruker motivet jord og vegetasjon i ulike sammenhenger. Slik skiller boken seg ut fra nyere diktsamlinger, som ofte holder seg til ett tema eller en snever motivkrets, eller inneholder et slags narrativ. Bjerke er innom mye forskjellig. Noen dikt, som «Himmelsk intermmezzo» og «Damm, Dagros og Eros» er muntre, andre er mer patosfylte, som «Du skal være tro» og «Ungdom», og i flere av dem er det personer med et mørke i seg som skildres, som «Klovnen» og «Den fremmede». Flere av diktene, som for eksempel «Blaff» og «Eventyr» henter motiver fra folkediktningen, men uten å gli over i nasjonalromantikk, og i noen utforsker Bjerke problemstillinger av mer metafysisk art. Og selvfølgelig er diktningen, eller kanskje vi skal si diktersinnet, et sentralt tema i flere dikt. Med snedige billedvalg og lyrisk fingerspitzgehühl klarer han å sette ord på følelser og situasjoner som bør være gjenkjennelige for den almenne leser. Her er «Hilsen til Askeladden» et godt eksempel. Men det fineste diktet i boken er «Vår», etter Edvard Munchs velkjente maleri. 


Bjerkes elegante, rytmiske linjer er innholdsrike, både når det gjelder hva de sier og hva de holder tilbake. Og enderimene er velklingende og ofte oppfinnsomme. Man stusser litt når riksmålsmannen Bjerke avslutter første linje i diktet «Ved vinduet» med «lufta». Han er jo ikke den som pleier å strø om seg med a-endelser. Men et par linjer ned ser vi at det skal rime på «duft av». Dette er bare ett av mange eksempler på at Bjerke er en forfatter som tenker lyd når han skriver. Det er jo her vi ser den tydligste kontrasten til moderne samtidslyrikk. 


Bjerke tilhører den siste generasjonen poeter som i nevneverdig grad holdt seg til bundet form. Idag er det jo ikke så viktig hva slags form diktet har. Normløsheten i det stadig mer atomiserte samfunnet vårt, eller snarere de nye, mer avslappede normene, gjenspeiles i slappheten i form og den totale subjektiviteten som kjennetegner moderne diktsamlinger. Når dikteren ikke har kontroll over tankene han vil formidle, og samtidig mangler kontroll over de språklige virkemidlene han har til rådighet, er det lettere å gi blaffen i begge deler og heller konsentrere seg om å være «autentisk» eller «gåtefull». Nok om det. Syngende jord er en feiende flott debut fra en lyriker som skulle komme til å forsyne de lesende masser med høykvalitetslyrikk gjennom mange tiår. Les den gjerne!»


Dette var altså vår anmeldelse av Andre Bjerkes første diktsamling. Nå kan vi freidig avvise at vi «bare skriver om ny lyrikk». Kanskje det kommer flere retroanmeldelser. Hva med Herman Wildenwey? Eller Olaf Bull? Eller hva med Jens Bjørneboe eller Nordahl Grieg? Foreløbig lover vi intet, men som profittorientert nettidsskrift vil det være tåpelig å la sjansen til å blidgjøre våre lesere gå fra oss.


Syngende jord

Andre Bjerke

Ashehoug, 1940



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

20 spådommer for 2025

  Akkurat som i fjor har vi tatt i bruk våre klarsynte evner og skuet inn i krystallkulen for å se hva den kan fortelle oss om det kommende året. Her er våre spådommer for 2025: 1. Sykefraværet i Norge går ned. 2. Donald Trump forbyr all politisk opposisjon og oppløser kongressen på ubestemt tid. 3. Ukraina vinner en overbevisende seier over Russland og gjenoppretter sine gamle grenser. (Med forbehold om at det kan skje allerede før nyttår.) 4. Arbeiderpartiet blir landets største parti i stortingsvalget i september, og den populære partilederen Jonas Gahr Støre fortsetter som statsminister.  5. Det norske langrennslandslaget møter uventet sterk konkurranse i verdenscup og VM. 6. Dagbladet publiserer ikke en eneste nakenspa-reportasje. 7. Offentlig pengebruk går ned i Norge. 8. En rekke øygrupper i Asia og Oseania blir ubeboelige etter at isen på Nordpolen smelter. 9. Det blir fred i Midtøsten.  10. Etter valget i oktober får Elfenbenskysten sin førs...