Würmstuggu

  Duino-elegiar Rainer Maria Rilke Attdikta av Jon Fosse Samlaget, 2022 No har eg nett lese Rainer Marie Rilkes diksamling - eller kan hende ein lyt seie lange dikt - Duino-elegiar i Jon Fosses attdikting. To gonger har eg lese boka: fyrst langsamt og grundig, så raskt og intuitivt. Eg trur båe måtar har noko for seg, særleg med tanke på at eg har lese boka før, men då i attdiktinga til Åsmund Bjørnstad. Førre gongen var i desember 2020, og då utløyste gjennomlesnga ei bokmelding . I den bokmeldinga ser eg no at eg skriv at eg las boka «for et par år siden». Totalt sett har eg altså lese Duino-elegiar fire gonger. Og framleis er ikkje boka lett å få tak på. Ho inneheld ti «elegiar» (som eg antek ber dette namnet meir fordi dei formelt står i tradisjonen etter den klassiske verseforma elegi , enn at dei har innhald som er «elegisk» i den kvardagslege tydinga av ordet), men eigentleg er det snakk om eit langt dikt med kompleks tematikk og eit omfattande, men einheitleg system...

  Jeg klinger ved timens berøring Rainer Maria Rilke Utvalg og gjendiktning ved André Bjerke Aschehoug, 1964 Vi skriver 29. desember og noterer at det idag kun er to dager igjen av år 2024 e.Kr. Og ikke bare det, det er også nøyaktig 98 år siden den østerrikske poeten Rainer Maria Rilke forlot de levendes verden.  I den anledning har jeg satt meg ned med boken Jeg klinger ved timens berøring , som inneholder et utvalg dikt fra hele Rilkes karriere, utvalgt og gjendiktet av den fabelaktige André Bjerke. Han er naturligvis en garantist for at diktenes estetiske verdi ivaretas. Etterordet inneholder en biografisk skisse og en redegjørelse for linjene og egenarten i Rilkes litterære univers.  De første diktene er hentet fra Rilkes tidlige periode. Her møter vi en lyriker som tydeligvis har oppdaget lyrikkens fortrinn om man skal si noe om erfaringer som vanskelig lar seg fange i prosa. Det handler ikke om følelser, men mindre håndfaste inntrykk og tanker som vanligvis ikke gj...

  Den tilfeldige leser vil kanskje interessere seg for de foreliggende vurderinger av kulturprodukter av litterær og musikalsk art, ja, kanskje i enda større grad enn for dagspressens minutiøse beskrivelser av fotballkamper og uttalelser om fotballkamper og fotballspillere i den engelske delen av Det forente kongeriket Storbritannia og Nord-Irland. Det følgende skal ikke forstås som forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter, men som hurtige redegjørelser for i hvilken grad de har tilfredsstilte mine estetiske behov disse siste dagene, som ifølge den gregorianske kalenderen inngår i måneden august, den siste av sommermånedene, i alle fall på den delen av den nordlige halvkule der begreper som «sommer», «høst» og «vinter» er viktigere enn for eksempel «regntid» og «tørketid» når man skal inndele året etter typiske værmønstre.  Aller først: Det svenske heavyrockbandet H.E.A.T. ble nylig presentert for meg i såkalt «lystig lag», og ettersom musikken der og da tilta...

Bilde: Leonid Pasternak Hvori et forsøk på en lesning av Rainer Maria Rilkes diktning, påbegynt og avsluttet i slutten av desember år 2020, beskrives for den interesserte leser, eller like gjerne for den uinteresserte leser. Boken det er snakk om er Rainer Maria Rilke: Duino-elegiane Gjendiktet av Åsmund Bjørnstad Aschehoug 2004 Her i Würmstuggu leser vi gjerne lyrikk såfremt den er av tilfredsstillende kvalitet. Men hvordan kan man vite at lyrikken tilfredsstiller kvalitetskravene? Jo, ved å lese den. Men da risikerer man selvfølgelig å lese dårlig lyrikk. Dette er dog en risiko jeg er villig til å ta. Würmstuggu er tross alt en konstant danger zone . Yolo.  Jeg har nå gjennomført en ganske grundig gjennomlesning av Åsmund Bjørnstads gjendiktning av diktverket Duino-elegiane av Rainer Maria Rilke. Jeg leste denne boken for et par år siden også, men det er ikke så mye jeg husker utover at jeg opplevde diktene som interessante, men vanskelig tilgjengelige. Det er for så vidt også i...