Würmstuggu

  Vi markerer at det idag, 27. juni, er 76 år siden Milada Horáková ble henrettet ved henging i Pankrác-fengselet i Praha. Horáková hadde vært medlem av Det tsjekkiske nasjonalsosiale parti siden 1920-årene og ble i 1946 valgt inn i nasjonalforsamlingen, der hun engasjerte seg for å bevare landets demokratiske tradisjon og styrke kvinners rettigheter.  Etter det kommunistiske kuppet i 1948 trakk hun seg i protest, men nektet å forlate landet. Høsten 1949 ble hun arrestert under anklager om å tilhøre en sammensvergelse mot det sosialistiske regimet. Selv om anklagene mot henne var oppdiktede, hadde hun nok det man idag kaller «antistatlige holdninger», for hun var ingen venn av den folkedemokratiske staten.  Dette var ikke første gang Horáková hadde fått kjenne statsmaktens vrede. Også under annen verdenskrig ble hun arrestert, den gang av den tyske okkupasjonsmakten, for sine aktiviteter i den tsjekkiske motstandsbevegelsen. Som vanlig praksis var i kommunistiske skue...

  Andropov (til venstre) i lystig lag med Erich Honecker og Leonid Brezhnev. Som de fleste vet, er det Jurij Andropovs fødselsdag idag. Han ble født 15 juni 1914 (skjønt på hans fødelsattest stod det formodentlig 2. juni, for russerne benyttet ennå den julianske kalender da han ble født) og ville altså vært hele 112 år og dermed sannsynligvis Russlands eldste mann om han hadde vært i live idag.  Her er noen utrolige fakta om Andropovs begivenhetsrike liv: - Lite vites sikkert om Andropovs tidlige liv, ikke engang fødselsåret. - Andropov gikk som tenåring inn i Komsomol, ungdomsorganisasjonen til Sovjetunionens kommunistparti. Mot slutten av 1930-årene begynte han å stige i gradene i det politiske etablissementet. - Andropov ble utnevnt til ambassadør til Ungarn i 1954. Han spilte en viktig rolle i de dramatiske hendelsene i 1956 og normaliseringen i tiden etter. Mange sier at var det ikke vært for  Andropovs innsats, hadde ikke den ungarske sosialismen overlevd. ...

  Eftersom vi nå er kommet til årets 150. dag, finner vi det maktpåliggende å påminne våre lesere om at det idag er nøyaktig 108 år siden den russiske politiske teoretikeren og marxistlederen Georgij Plekhanov døde, 61 år gammel. Ja, kjære leser, 30. mai 1918, et drøyt halvår efter bolsjevikenes maktovertagelse i Russland, avled den russiske marxismens far av tuberkolose i den finske byen Terijoki.  Selv om Plekhanov, som siden 1870-årene hadde vært aktiv i den revolusjonære sosialistbevegelsen i det russiske keiserriket, og i det efterfølgende tiåret introduserte de russiske sosialistene for Marx’ lære, med dens fokus på arbeiderklassen som det revolusjonære subjekt, og fra da av splite en betydelig rolle i Det russiske sosialdemokratiske parti (ja, i den grad at Vladimir Lenin så på ham som en ideologisk ledestjerne), røk han omsider uklar med Lenin og de russiske sosialdemokratene, som han mente var i ferd med å sette opp et patriarkalsk og autoritært regime som hadde lit...

  Brezjnev (til høyre) i munter passiar med forsvarsminister Dmitrij Ustinov. Da jeg våknet i dag morges og sjekket telefonen, som jo var årsaken til at jeg våknet, slo det meg at sannelig - ja, så sannelig! Det er jo 10. november idag - selve årsdagen for Leonid Brezjnevs bortgang! Å, som tiden har flydd! Nå er det hele 43 år siden novemberdagen i 1982 da Sovjetsamveldets leder og den sosialistiske verdensbevegelsens ledestjerne (i alle fall som vi ser bort fra kineserne og deres laieier) forlot de levendes verden. Aldri mer skulle mannen som innledet den gerontokratiske fasen i den marxistiske arbeiderstatens historie, hilse sitt folk på Den røde plass! Aldri mer skulle hans lune stemme lyde fra radio- og fjernsynsapparater over hele verden! Aldri mer skulle hans skarpe sinn opplyse det arbeidende folk og utmanøvrere dets fiender (både i lederskapet, i det nasjonale fellesskapet og det internasjonale samfunnet). Aller verst var det selvfølgelig for enken Viktoria. Hun måtte uthol...

  I dag er det 35 år siden gjenforeningen av Tyskland. Da hadde tyskernes land i praksis vært delt i 45 år, først som okkupasjonssoner, og siden 1949 som to selvstendige stater, en forbundsrepublikk i vest og en demokratisk republikk i øst. Gjenforeningen innebar i virkeligheten at den østtyske staten opphørte å eksistere og ble innlemmet i forbundsrepublikken.  Det tyske sosialistiske enhetsparti hadde allerede mistet sitt maktmonopol da gjenforeningen fant sted, for ved valget til Folkekammeret i mars 1990 ble kristendemokratene (CDU) den store valgvinneren med 40,8 % av stemmene, etterfulgt av sosialdemokratene (SPD) med 22 %. Det sosialistiske enhetspartiet, under sitt nye navn Partiet for demokratisk sosialisme, fikk bare 16,5 % av stemmene. Valgresultatet var selvfølgelig ingen overraskelse, for  demonstrasjonene høsten 1989 viste med all tydelighet hva østtyskerne mente om det sosialistiske styresettet de hadde levd under siden 1940-årene. Under demonstrasjonene...

  La oss reise 72 år bakover i tid, til 17. juni 1953. Dette er en merkedag i sosialismens historie. Den tyske demokratiske republikk opplevde sin første sin første virkelige krise da en bygningsarbeiderstreik utløste omfattende demonstrasjoner mot Ulbricht-regimet og Det sosialistiske enhetsparti (SED). Som et ledd i sovjetiseringsprosessen som hadde blitt vedttatt av SED året før, ble det i mai 1953 besluttet at arbeidskvotene skulle økes, slik at arbeiderne måtte arbeide ti prosent mer for samme lønn. Nå skulle regimet merke at det slett ikke var lett å få den tyske arbeiderklassen med på byggingen av sosialismen. Hundretusener gikk ut i gatene og deltok i demonstrasjoner over hele landet og fremfor alt i Øst-Berlin. For å slå ned oppstanden ble sovjetiske militærstyrker satt inn. Mange ble drept, selv om det er vanskelig å fastslå nøyaktig hvor mange - anslagene ligger mellom noen titalls til flere hundre. Selv om den folkelige motstanden var hard, lyktes det regimet å nedkjemp...

  Kateterprofetenes opprør Andreas Hardhaug Olsen Bannlyste Bøker, 2025 Woke har vært et av de mest omdiskuterte temaene i det offentlige ordskiftet de siste årene. For de av oss med en særlig interesse for de mer prinsipielle sidene ved styre, stell og epistemologi, snakker vi om det siste tiåret, men for folk flest forekommer det meg at dette tankodset er mye ferskere. Lenin skrev «det er tiår der ingenting skjer og uker der tiår skjer», og slik har nok mange oppfattet den påfallende iveren etter å importere språktabuer, offerhierarkier, neopronomen, kanselleringskultur og stadig mer omgripende symbolbruk fra amerikansk kulturkrig. Debatten har vært preget av steile fronter og mye skittent spill, i alle fall fra den ene siden. I Norge har det vært skrevet mye om fenomenet i tidsskrifter, aviser og på sosiale medier, men det har ikke kommet mange bøker som tar for seg woke på en omstendelig måte. Jeg har tidligere skrevet om Frank Rossaviks bok De korrekte (2022) og Lars Erik Gje...

  Avel Jenukidze, Josef Stalin og Maksim Gorkij (1931) Vi skriver 18. juni og noterer oss at det er hele 88 år siden Maksim Gorkij forlot de levendes verden. For den sosialistiske realismen, den foretrukne litteraturen til det sosialistiske regimet som vendte opp ned på det russiske samfunnet og slavebandt befokningen gjennom det meste av det 20. århundre, var Gorkij forbildet og gullstandarden. Han pleide omgang med Lenin og Stalin, og gjorde det han kunne for å bidra til å bygge sosialismen og overbevise den russiske folk om den dialektiske materialismens fortreffelighet og revolusjonens nødvendighet.  Selv har jeg ikke lest mye av ham, bare romanen  «Moren» fra 1906 og skuespillet «Nattherberget», fra 1902, om jeg husker rett. Det begynner å bli en del år siden jeg leste dem, men jeg synes å minnes at de ikke gjorde særlig inntrykk som litteratur. Som uttrykk for et tankesett er de imidlertid svært interessante. Ikke all litteratur henter sin verdi i estetikken.  ...

  Idag markerer Würmstuggu intet mindre enn tre viktige hendelser i sosialismens etterkrigshistorie. Det er nemlig 76 år siden kommunistpariet under Klement Gottwalds ledelse og med sosialdemokratenes hjelp gjennomførte et kupp i Tsjekkoslovakia. Dette var det siste europeiske landet som falt under sosialismens åk. Tsjekkoslovakia forble et lydig medlem i den sosialistiske leir frem til den demokratiske revolusjonen i 1990.  Vi skur tiden frem åtte år og beveger oss østover, til Moskva den kommunistiske verdensbevegelses bankende hjerte. 25 februar var nemlig siste dag av det sovjetiske kimmunistpartis 20. partikongress. Denne dagen holdt Nikita Khrusjtsjov sin berømmelige « hemmelige tale », der han tok et begrenset oppgjør Stalin og Stalin-periodens eksesser. Dette var en tale som varslet en ny politisk kurs og førte til en del utskiftninger i den politiske ledelsen i de sosialistiske landene i Europa.  Atter skrur vi tiden frem, denne gang helt til 1991 og vender snute...

  I dag, 21. januar 2024, er det 100 år siden Vladimir Lenin døde. Lenin het opprinnelig Vladimir Iljitsj Uljanov og ble født i Simbirsk i Volga-regionen i 1870. Han ble tidlig radikalisert, noe som må sees i sammenheng med henrettelsen av broren Aleksandr for terrorvirksomhet i 1887. Som student ble unge Uljanov en overbevist marxist, og resten av livet hans bestod av kamp for å gjenskape verden og menneskeheten i henhold til Karl Marx ideer, slik han forstod dem.  Gjennom sin virksomhet som skribent og teoretiker, først i hjemlandet, og senere i Europa, skaffet han seg tallrike kampfeller i den marxistiske undergrunnen i Russland. Hans forståelse av marxismen aksentuerte det revolusjonære aspektet, og selv om Russland hverken hadde noen velutviklet kapitalisme eller arbeiderklasse å snakke om, mente han at det ikke var noen hindring for at en proletarisk revolusjon kunne finne sted der. Ideen var at Russland var imperialismens svakeste ledd, og i og med at imperialismen var...

  Nexhmije og Enver Hoxha. Bak enhver stor mann står en kvinne, sies det, og i år er det nettopp det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  La oss ta turen til Albania, landet Mao Zedong kalte sosialismens fyrtårn i Europa. Vi skal stifte bekjentskap med en av diktatorfruene som faktisk hadde politisk makt. Nexhmije Xhuglini ble født i 1921 i den delen av det daværende Jugoslavia (eller snarere Kongeriket av serbere, kroater og slovenere ) som idag heter Nord-Makedonia. Senere flyttet familien til Albania. Frk. Xhuglini tok lærerutdannelse i Tirana da krigen kom til Albania. Da det albanske kommunistpartiet ble grunnlagt høsten 1941, var Nexhmije et av de første medlemmene. Hun gikk også ...

  Fru Honecker, 1988 Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu, Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Da Margot Honecker døde i 2016, var det få tyskere som sørget. Erich Honeckers enke hadde da levd i eksil i Chile i 24 år, men kunne se tilbake på en lang karriere i den tyske sosialismens tjeneste. Fra 1962 til 1989 var hun utdanningsminister i DDR, og berørte dermed direkte flere generasjoner unge tyskere. De gjengjeldte hennes innsats med forakt snarere enn takknemlighet.  Hun ble født i 1927 og vokste opp i en familie med tilknytning til KPD, det tyske kommunistpartiet i mellomkrigstiden, og fikk kjenne det nasjonalsosislistiske regimets undert...

  Bak enhver stor mann står en kvinne sies det, og i år er det nettopp  det fagre kjønn som står i sentrum i Julestuggu , Würmstuggus årvisse julekalender. Nærmere bestemt handler det om diktatorenes kvinner, for selv den sterkeste mann trenger en kvinne å støtte seg på. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.  Nadezjda Krupskaja (1869-1939) var Vladimir Lenins hustru gjennom flere tiår og en både høyt skattet og sterkt mislikt aktivist og politiker i den russiske marxistbevegelsen i de første tre tiår av forrige århundre. Her er noen utrolige fakta om Lenins hustru: Visste du at Nadezjda Krupskaja var en av de mektigste kvinnene i den russiske marxistbevegelsen fra århundreskiftet og frem til 1930-årene? Visste du at Nadezjda Krupskaja møtte Vladimir Lenin i en marxistisk diskusjonsgruppe i allerede i 1894? Det var hele fire år før Det russiske sosialdemokratiske arbeiderpart...

  Idag ville Lazar Kaganovitsj fylt 130 år om han fortsatt hadde vært i live. Noen vil kanskje si at det er umulig for den menneskelige organisme å nå en slik alder, men hvem vet hva som vil være mulig om noen år med vår tids medisinske fremskritt? Vi synes også det er verdt å nevne at Kaganovitsj bare var fire måneder unna sin 98. fødselsdag da han sovnet inn sommeren 1991, så man kan trygt si at han rakk å bli godt kjent med alderdommens gleder før han forlot den dialektisk-materielle verden. Kaganovitsj, som ble født inn i en jødisk familie fra Ukraina i 1893, husket best som en av den russiske sosialismens arkitekter i 1930- 40- og 50-årene. Som en sentral aktør i Josef Stalins innerste krets hadde han en finger med i spillet i mange av regimets triumfer mot sosialismens fiender, enten det gjaldt ukrainske bønder, partifiendtlige krefter i og utenfor kommunistpartiet, spioner, infiltratører, fremmede makter, etniske minoriteter, ideologiske heretikere, provokatører eller tilfel...

  Isaak Brodskij, «Lenin ved Putilov-fabrikken i mai 1917», 1929 Det er ikke lenge siden sist vi skrev om Isaak Brodskij i denne spalten. Den gang så vi på hans maleri av Lenin ved Kominterns andre verdenskongress. Denne gangen ser vi på et bilde Brodskij malte fem år senere, i 1929. Bildet har et lignende motiv, Lenin taler til en folkemengde, men denne gangen er det ikke en statsmann og diktator som taler, men en sosialistisk agitator og oppvigler, og tilhørerne er ikke marxistisk skolerte aktivister og konspiratører, men vanlige arbeidere. Den avbildede scenen finner sted i mai 1917. Den russiske revolusjonen er i gang, men den er fremdeles i sin pre-bolsjevikiske fase. Russland er på denne tiden styrt av en provisorisk regjering ledet av fyrst Lvov, men kampen om makten i det veldige riket, som fremdeles er i krig med Sentralmaktene, er slett ikke avblåst. Lenin er utrettelig i sin kamp for proletariatets diktatur i denne sårbare tid for det russiske riket, og bevæpnet med mar...

  Isaak Brodskij, «Lenins tale ved Kominterns 2. verdenskongress», 1924 Isaak Brodskij ble født i den delen av Det russiske keiserriket som idag tilhører Ukraina i 1884 (eller 1883 om du vil, for russerne holdt seg fremdeles med den julianske kalenderen på den tiden, noe de ville fortsette med i ytterligere 34 år), altså under Aleksander IIIs regjeringstid. Som man kan ane av navnet, var han av jødisk herkomst, men det var ikke jødedom som skulle komme til å prege hans kunstnergjerning, det var sosialisme. Brodskijs realistiske fremstillinger av ulike hendelser under bolsjevikrevolusjonen vant stor anerkjennelse i kommunistpartiet og blant ideologisk rettroende kunstnere, og ble en viktig del av fundamentet for det som skulle bli sovjetregimets ofisielle stilretning innen billedkunsten (og all annen kunst), den sosialistiske realismen .  Bildet ovenfor ble malt i 1924 og viser en scene fra Kominterns andre verdenskongress. Kongressen fant sted i Petrograd sommeren 1920, midt u...

  Idag, 30. mai 2023, er det 209 år siden den russiske revolusjonære anarkisten Mikhail Bakunin ble født. Selv om Bakunin spilte en fremtrende rolle i den internasjonale arbeiderbevegelsen i sin tid, var han slett ingen arbeider, han hadde solid overklassebakgrunn, faren var godseier og diplomat, noe som forøvrig stemte godt overens med klassebakgrunnen til andre lederskikkelser blant europeiske revolusjonære sosialister på den tiden.  Etter å ha blitt radikalisert i 1840-årene deltok han i en rekke revolusjonsforsøk rundt om i Europa og var også aktiv i Den første internasjonale, i hvert fall inntil han ble ekskludert i 1872, på initiativ fra inspiratoren og rivalen Karl Marx. Bakunins teorier var livsfjerne og urealistiske, og i motsetning til marxistene klarte anarkistene aldri å oppnå politisk makt. Kanskje ikke så rart når politisk makt ble ansett som et onde i seg selv. Bakunin oppnådde lite, tilbrakte adskillige år i fengsel og døde i 1876, 62 år gammel.  Bakunin h...

  Mitrofan Grekov, «Stalin, Voroshilov og Sjtsjadenko i skyttergravene ved Tsaritsyn», 1933-34 Mitrofan Grekov (1882-1934) var en russisk maler som er særlig kjent for sine motiver fra den russiske borgerkrigen, der han selv kjempet på de rødes side. I dette maleriet har han plassert (fra venstre) Kliment Vorosjilov (med kikkert), Josef Stalin og Jefim Sjtsjadenko (barhodet) sammen med noen soldater i en skyttergrav. I 1918-1920 foregikk det harde kamper ved Tsaritsyn mellom bolsjevikene og de hvite.  Maleriet, har klare elementer av propaganda, men det er en kjensgjerning at disse tre herremenn deltok i forsvaret av den sydrussiske byen, som siden fikk navnet Stalingrad og deretter, sitt nåværende navn Volgograd. Maleriet ble ferdigstilt mens det sovjetiske kommunistpartiet holdt sin beryktede 17. kongress, der Stalin befestet sin posisjon som enehersker i partiet og landet, og brorparten av delegatene senere ble drept av Stalins terrorapparat.  Grekov døde i Odessa i no...

  I dag er det 137 år sidan Sergej Kirov vart fødd. Sjølv om han hadde ein rikhaldig karriere som yrkesrevolusjonær og politikar, med leiarskapet for Leningrad-avdelinga til kommunistpartiet gjennom nesten ni år som høgdepunkt, vert han i dag mest hugsa for din død. 1. desember 1934 vart Kirov nemlig skoten og drept av Leonid Nikolajev i Smolnyj-instituttet, der Leningrad-partiet hadde kontora sine. Det vert sagt at det var Kirovs personlege ven og nære allierte Josef Stalin som gav ordre til drapet, kan hende av di han såg på den populære og hardtarbeidande Kirov som ein mogleg rival i toppleiinga i kommunistpartiet. Men det finst inga prov. I alle tilfelle vart drapet på Kirov eit påskot for å starte utrenskingane i partiet som etter kvart utarta til det blodbadet me kallar den store terroren, då Stalin sørga for å ta livet av alle som kunne tenkast å utgjere eit trugsmål for posisjonen hans som leiar Sovjetunionens og den kommunistiske verdsleiinga.  Biletet ovanfor er mål...

  Kiszczak (til venstre) i hyggelig passiar med Erich Mielke og Erich Honecker. Idag er det 97 år siden Polens siste kommunistiske statsminister ble født. Yes siree, den polske offiseren og politikeren Czesław Kiszczak ble født den 19. oktober 1925.  Etter annen verdenskrig meldte Kiszczak seg inn i Det polske arbeiderparti og bestemte seg for å vie sitt liv til utbredelsen av den marxistisk-leninistiske lære. Samtidig startet han sin militære karriere, en karriere som med tid og stunder skulle bringe ham til maktens tinder.  I det nye, sosialistiske Polen viste han seg å være en kapabel offiser som utførte sine arbeidsoppgaver på en effektiv måte. I 1973 ble han utnevnt til general, og i kriseåret 1981 fikk han posisjonen som innenriksminister, en av de viktigste postene i regjeringsapparatet. Som innenriksminister og medlem i Woiciech Jaruzelskis militærjunta hadde Kiszczak ansvaret statens og regimets sikkerhet, og særlig iverksettelsen av unntakstilstanden 1981-83...