Maksim Gorkij - den sosialistiske realismens far

Avel Jenukidze, Josef Stalin og Maksim Gorkij (1931)

Vi skriver 18. juni og noterer oss at det er hele 88 år siden Maksim Gorkij forlot de levendes verden. For den sosialistiske realismen, den foretrukne litteraturen til det sosialistiske regimet som vendte opp ned på det russiske samfunnet og slavebandt befokningen gjennom det meste av det 20. århundre, var Gorkij forbildet og gullstandarden. Han pleide omgang med Lenin og Stalin, og gjorde det han kunne for å bidra til å bygge sosialismen og overbevise den russiske folk om den dialektiske materialismens fortreffelighet og revolusjonens nødvendighet.

Selv har jeg ikke lest mye av ham, bare romanen «Moren» fra 1906 og skuespillet «Nattherberget», fra 1902, om jeg husker rett. Det begynner å bli en del år siden jeg leste dem, men jeg synes å minnes at de ikke gjorde særlig inntrykk som litteratur. Som uttrykk for et tankesett er de imidlertid svært interessante. Ikke all litteratur henter sin verdi i estetikken.

Gorkij var det marxistiske regimets yndling, noe som kom klart til uttrykk da fødebyen Nizjnij Novgorod byttet navn til Gorkij i 1932. Navnet beholdt byen til 1990, da Sovjetunionens dager var talte. På 1930-tallet bistod Gorkij regimet med propaganda for GuLag-systemets rehabiliterende virkning på kontrarevolusjonære folkefiender. Særlig begeistret var han for arbeidet med Kvitsjøkanalen, som kostet 25 000 slavearbeidere livet.

Gorkij tilbrakte mange år av sitt liv i utlendighet. Fra 1906 til 1913 var den syditalienske øya Capri hans hjem. Og fra 1922 til 1932 bodde han i Sorrento i Mussolinis Italia. Under første verdenskrig bodde han imidlertid i hjemlandet, og omveltningene i 1917 fikk han oppleve på nært hold, i Petrograd.

På 1930-tallet bistod Gorkij regimet med propaganda for GuLag-systemets rehabiliterende virkning på kontrarevolusjinære folkefiender. Særlig begeistret var han for arbeidet med Kvitsjøkanalen, som kostet 25 000 slavearbeidere livet.

Hvorfor ikke prøve deg på en bok av den sosialistiske realismens far?

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen