Bokomtale: La det bli/En ensom tid

 

La det bli/En ensom tid

Fredik Hagen

Flamme Forlag, 2024

Her om dagen var jeg innom biblioteket for å hente meg noe lesestoff. Fra hylla med ny lyrikk plukket jeg med meg Fredrik Hagens nye bok La det bli/En ensom tid. Den begynte jeg på sent i går kveld, og tidligere idag leste jeg den ferdig, og det er den denne teksten handler om. Det følge de skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å andkueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 

La det først være sagt at dette ikke er poesi. Boken består av korte tekster skrevet i ren prosa, oppsettet er konvensjonelt, og syntaks og tegnsetting likeså. Tekstene, som har et visst essayistisk preg, danner to løse narrativer som både er meditative og fabulerende. I tillegg henter Hagen mye fra naturvitenskapen. Riktignok er det poetiske sider ved tekstene, men akkurat det er ikke uvanlig i skjønnlitterære tekster. Hagen har skrevet en riktig så lesverdig bok som handler om døden, tiden og den nære sammenhengen mellom biologi og identitet (forøvrig et tema som tidsånden de senere årene har klart å gjøre kontroversielt, forstå det, den som kan). 

Boken har en todelt struktur. I den første delen, «La det bli», begynner han med en revesert skapelsesberetning basert på den vi finner i Første Moseboks første kapittel, før han fortsetter med ymse interessante og ikke minst godt formulerte betraktninger rundt de ovennevnte temaene. Et narrativ begynner også å ta form. Det handler om mormorens død. 

Andre del av boken, «En ensom tid», kretser også rundt et dødsfall, morens. Her handler det mer direkte om den døde, eller rettere sagt den døende, for kreftsykdommen som sakte tar livet av henne spiller danner kjernen i narrativet. Også her er det mange interessante og overraskende tanker, som jevnt over er godt og slående formulert. Faktisk så godt at jeg kunne tenke meg å gjengi noen sitater. Men det lar jeg være. Jeg ber Dem heller oppsøke et bibliotek og låne boken der. Det tar ikke lang tid å komme gjennom den, for den er på under åtti sider, men det er en mulighet at den vil feste seg i ditt sinn lenger enn det, for dette er en både velskrevet og tankevekkende bok om store temaer. 

Jeg har tidligere anmeldt Fredrik Hagens diktsamling Jeg kom plutselig til å tenke på deg.