Gå til hovedinnhold

To år siden terrorangrepet i Oslo

 


Idag er det to år siden den iranske terroristen Zaniar Matapour drepte to personer og skadet 21 i en masseskyting i Oslo sentrum. Han hadde vært i PSTs søkelys siden 2015 for sin befatning med det radikale islamistiske miljøet rundt Arfan Bhatti. Saken fikk stor oppmerksomhet den første tiden, og mange la skylden for angrepet på kjønnsideologikritikere og «kommentarfeltkrigere». Et av de mer aparte innleggene i debatten etter terrorangrepet kom fra Gunnar Tjomlid, som mente at skepsis til LGPBTQIA+-bevegelsens radikale ideologi, var «stokastisk terrorisme». 


Etter at det ble kjent at terroristen bare var en god gammeldags islamist, var det imidlertid ikke lenger så spennende å diskutere bakgrunnen for angrepet. Dette i sterk kontrast til debatten etter det forrige store terrorangrepet i Norge, da Anders Behring Breiviks ideer ble diskutert i det vide og brede i presse, akademia og folkedyp.


Formodentlig var det for å minnes ofrene terrorangrepet den norske regjeringen idag formiddag la inn regnbueflagget som forsidebilde på Facebook. Dette medførte selvfølgelig stor aktivitet i kommentarfeltet. Mange synes naturlig nok det er uheldig at regjeringen bruker et politisk symbol for en kontroversiell bevegelse som stiller en rekke krav de fleste nordmenn synes er urimelige. Og når folk er kritiske til den ideologiske helomvendingen som har funnet sted i det offentlige Norge de siste årene, begynner de kritiske kommentarene naturlig nok å renne inn. Og når folk kritiserer ideologien til den radikale kjønnsbevegelsen, og særlig det offisielle Norges plutselige begeistring for denne bevegelsens ideologi, er det bare en ting som gjelder: sensur. Bare 73 kommentarer rakk å komme gjennom før kommentarfeltet ble stengt. 


Regjeringen Støre nyter ikke akkurat stor tillit i den norske befolkningen. Det viser de fleste meningsmålinger som er blitt gjennomført etter siste valg. Denne lille episoden er bare nok et eksempel på regjeringens manglende vilje til å lytte til kritiske stemmer. I dagens politiske klima er det blitt veldig lett å sette merkelappen «hat» på alle meninger som går på tvers av kjønnsidentitetsideologien.


Toårsdagen for terrorangrepet skal selvfølgelig markeres, men dette kunne vært gjort på mange andre måter. Man kunne for eksempel fokusert på faren islamistisk ideologi representerer for Norge. Men akkurat det er tydeligvis for kontroversielt for landets øverste myndighet. Heller ikke i oppdateringen Regjeringen la ut nå i kveld ble islamisme nevnt med et ord. 


«Mange skeive kjenner fortsatt på redsel, frykt og uro» skriver Regjeringen. «Derfor slår vi ring om det skeive miljøet. Den ringen skal ikke hat og trusler få trenge gjennom. Det skal være trygt å feire Pride.» 


Det har Regjeringen selvfølgelig helt rett i. Problemet er bare at det ikke står noe om hvem som faktisk gjør det utrygt å feire Pride. Vi vet alle hvem det er, men ingen vil si det høyt.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...