Gå til hovedinnhold

Fra Würmstuggus postkasse: Hva med de ikke-binære?

 


Vi har mottatt et brev som berører et tema som er aktuelt tema nå som vi er inne i Pride-måneden juni. Vi gjengir brevet i uavkortet form. 


Kjære Würmstuggu


De fleste vet hva homofobi og transfobi er. Disse begrepene har i løpet av få år blitt så innarbeidet i språket vårt at de er blitt allemannseie. De er blitt viktige våpen i kampen til LGBTQIA+bevegelsen. Ja, ofte kan det være mer effektivt å kalle noen transfobiker enn å bruke argumenter. Men dessverre er det mange i den skeive bevegelsen som ikke føler seg inkludert. 


Vi tilhører den ikke-binære fløyen av foreningen FRIs avdeling i Skudeneshavn. Vi ikke-binære kan pr. i dag ikke bruke dette retoriske virkemiddelet i kampen for å fremme våre rettigheter, for eksempel retten til å bli anerkjent som unntak fra det dikotomiske kjønnsparadigmet og retten til å bli ansett som interessante individer. Vi er jo hverken transseksuelle eller homoseksuelle. Som ikke-binære identifiserer vi oss ganske enkelt som hverken mann eller kvinne. Problemet er at det er vanskelig å lage et lignende fobi-basert begrep. Man kan jo ikke si «ikke-binærfobisk». Ordet blir for langt og klinger rett og slett ikke godt. 


Noen av oss har selvfølgelig en flytende kjønnsidentitet, noe som innebærer at vi i kortere eller lengre perioder anser oss selv som transseksuelle, noe som i noen grad gjør dem til ofre for transfobi, men dette gjelder jo slett ikke alle. Dessuten anser mange av oss det som cis-normativt å bruke denne betegnelsen. Det er jo de gjensidig utelukkende kjønnskategoriene vi vil til livs. Men hva skal vi kalle de som er uenige med oss eller bruker feil pronomen? 


Vi opplever jo like mye hat, fordommer og undertrykkelse som transseksuelle og homofile, og vi trøtner like fort som dem når vi gang på gang må forklare tilstanden vår for personer som kanskje ikke engang vet hva det vil si å være ikke-binær. (Vi vet at den aseksuelle fløyen i FRI har  det samme problemet. Hvem vil vel finne på å bruke et begrep som «afobisk»?) Derfor lurer vi på om om dere kan være behjelpelige med å finne på et ord for det hatet vi utsettes for, slik at vår også vår offerstatus blir allment akseptert. Det trenger ikke nødvendigvis inneholde leddet «fobi», men det hadde vært fint om det kunne gitt assisiasjoner til legevitenskap eller psykologi. 

 

På forhånd takk

Vilo Skramstad og Måne Lydersen,

Skudeneshavn FRI



Takk for brev. Dere har vår fulle sympati. Det kan være vanskelig å være offer uten å vite hva man er offer for. Dessverre vet vi for lite om dette til at vi kan hjelpe dere, men vi oppfordrer våre lesere til å sende inn forslag. Adressen finne De i telefonkatalogen.


Würmstuggu-redaksjonen

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da