Gå til hovedinnhold

Kunststuggu: Nikolaj Nevrev

 


Nikolaj Nevrev, «Opritsjnikar»


Kva har me så her? Er dette ein kroningsseremoni? Men kvifor er rommet så lite? Og kvifor er stemninga så uhøgtideleg? Og kvifor gøymer den knelande mannen ein kniv bak ryggen? Og kvifor står det ein flirande biskop der med ein balalaika i handa? Og kvifor sit det ein hoffnarr bak trona? Det er mykje som ikkje stemmer her.


Det er av di det slett ikkje er nokon kroning. Mannen på trona er slett ingen konge, men ein bojar, altså ein tidleg russisk adelsmann, som skal avrettast for forræderi. Og dei hånflirande karane er opritsjnikar. Opritsjnina var ein politistyrke tsar Ivan den skrekkelege oppretta i 1565 for å rydde alle tenkjelege trugsmål mot statsmakta av vegen. Opritsjnikane avdekka forrædarar, særleg blant bojar-aristokratiet og gjennomførte avrettingar, massakrar, massevaldtektar og tortur med stor finesse og oppfinnsemd, og var som organisasjon ei politisk forlenging av Ivan den skrekkeleges personlege paranoia og sadisme. Statleg terror er eit gjennomgangstema i russisk historie, og ein kan seie at dei gjorde mykje av det same som NKVD gjorde på Stalins tid. Opritsjnina vart oppløyst i 1572. 


Det er den russiske målaren Nikolaj Nevrev som står bak biletet. Det vart måla i 1870-åra, altså under den progressive tsar Aleksander II. Nevrev vart fødd i Moskva i 1830. Han studerte under målaren Mikhail Scotti og spesialiserte seg etter kvart på historiske motiv. Han tok livet sitt i 1904.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Würmstuggu tar avstand fra Karpe Diem

  Würmstuggu beklager: For et par dager siden publiserte vi et leserspørsmål der den norske popgruppen Karpe Diem blir omtalt i svært positive vendinger. Etter dagens nyhetsoppslag der det kommer frem at rapperne har benyttet stygge ord i tekstene på flere av sine plater, ser vi oss nødt til å beklage publiseringen av dette leserspørsmålet, og videre presisere at vi tar avstand fra denne gruppen og fordømmer deres sangtekster på det sterkeste. Karpe Diems sprogbruk bidrar ikke bare til at personer tilhørende den såkalte «LGBTQIA+»-minoriteten får sin livskvalitet forringet, men også til allmenne nedbrytningstendenser i samfunnet. (Særlig skuffende er det at gruppens progressive oralsex- og drapsfantasier om stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet besudles av den homofobiske sprogbruken som nå er blitt avslørt.) Hva kan så gjøres med dette? Vi foreslår for det første at Karpe Diem skriver om sangtekstene sine, slik at ungdommen som oppsøker konsertene deres, får oppleve et sun

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib