Würmstuggu

  For et kvart millennium siden, på den andre siden av jorden, ble det unnfanget et dokument som med tid og stunder skulle føde det mektigste imperiet i menneskehetens historie. Da den amerikanske uavhengighetserklæringen ble undertegnet av Den andre kontinentale kongress i juli 1776, hadde de britiske koloniene på østkysten av det nordamerikanske kontinent i flere år vært i konflikt, og siden våren 1775, i åpen krig, med kolonimakten, kong Georg IIIs kongerike. Krigen ble seig, for ikke før i 1783 klarte den kontinentale hæren å drive ut de britiske styrkene.  Som de fleste land fødtes Amerikas forente stater i krig, men landet (om man tør bruke det ordet om en konføderasjon av stater) hadde skarpe og beleste ledere med sunne instinkter og god innsikt i så vel moderne politisk teori som i menneskets svakheter. Dette var eneveldets tidsalder. Ingen land av substansiell størrelse hadde republikansk styreform, og demokrati hadde liten plass i de fleste europeiske stater. Men i...

  Dick Cheney, mannen som gjorde det å være visepresident under George W. Bush til en slags dystopisk supermakt, har forlatt scenen. En av de mest innflytelsesrike og mest hatede arkitektene i nyere amerikansk historie – og det sier ikke lite. Som visepresident var Cheney den ubestridte hjernen bak USAs panikkdrevne svar på 11. september 2001. Han var en fanatisk forkjemper for Irak-invasjonen i 2003, og solgte overbevisende den nå berømte myten om Saddams masseødeleggelsesvåpen – en liten løgn som viste seg å være så pålitelig som en tørket krigsmanual. Resultatet? En million døde irakere, et land revet i filler, borgerkrig, sekterisk kaos – og selvfølgelig fremveksten av ISIL, en slags utilsiktet Cheney-gavepakke til verden. Men krig var bare begynnelsen. Cheney forfektet «utvidede avhørsmetoder», massiv overvåkning og en visjon om presidentmakt som ville få selv de mest ambisiøse diktatorer til å nikke anerkjennende. Hans motstandere kalte ham kynisk, maktorientert og tota...

  I dag er det 50 år sidan Richard Nixon, også kjent som «mannen av stål» trekte seg som president av Sambandsstatane etter Watergate-avsløringane. Nixon hadde då vore leiar av den frie verda i fem og eit halvt år. Han var ein energisk president som fekk utretta mykje. Mellom anna fekk han styrka miljøvernet, sørga for avspenning mellom supermaktane og betra sambandet med Kina. Han trekte Amerika ut av Vietnamkrigen og styrka sjølstyret til indianarstammane vis á vis dei føderale styresmaktane. Han starta ikkje den amerikanske romoffensiven, men det var han som var president då menneskja for fyrste gong vitja månen. Ja, samtlege bemanna månelandingar skjedde i hans presidentperiode. Som president var han populær - han vann to presidentval - men som ekspresident er han ein av dei mest forhatte i historia. Hittil er han den einaste som har trekt seg frå det øvste embetet i amerikansk politikk, men det vil neppe overraske mange om han om nokre månader, for ikkje å seie veker, berre vi...

  For tre veker sidan vart det rekna som ein høgreradikal konspirasjonsteori at Joe Biden ikkje har dei kognitive evnane til å vere president av verdas mektigaste land, og at han dimed ikkje burde stille til gjenval. I dag trekker Biden seg frå valet og let partiet finne ein ny kandidat. Det er jo ein ganske interessant utvikling.  Sjølv om røynda alltid trumfar ynskjedraumar, går det an å halde ho på ei armlengds avstand ei viss tid, og det er noko hovudsstraumsmedia og Bidens politiske allierte har jobba hardt for dei siste tre åra. Det er ganske imponerande korleis dei har klart å lukke auga for alle dei virale videoane av rare ting den gamle, gløymske mannen i Det kvite huset har gjort og sagt dei siste fire åra. Kvifor har dei gjort det? Kvifor har dei late som dei ikkje har sett det, eller avfeia dei som «cheap fakes»?  Det kan vere så mykje. Det er eit hardt politisk klima med sterk politisk polarisering i Amerika for tida. Det er mykje som står på spill for det de...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Den siste boken jeg fullførte var WASPS: The Splendours and Miseries of an American Aristocracy av Michael Knox Beran. Dette er et slags historieverk om det amerikanske «aristokratiet» knyttet til det gamle Massachusetts, mennesker som stammet fra mange av USAs grunnleggere på 1700 tallet. Begrepet WASP står for «White Anglo-Saxon Protestant», eller hvit anglosaksisk protestant. Boken dekker først og fremst deres andre blomstring, fra tiden etter borgerkrigen og fram til 1960- og 1970- tallet, da deres innflytelse i USA var på hell. Jeg leste denne boken i stor grad fordi jeg ønsket å forstå dannelsen av dagens Amerika, ikke minst den omfattende teknokratiske administrasjonsstaben bygget gradvis av Theodore Roosevelt, Woodrow Wilson, Franklin Roosevelt og Lyndon Johnson. Boken er innom mye av dette, men er først og fremst en slags historie-etnografi om det som kanskje er Vestens siste aristokrati. Boken er godt skrevet og pepret med anekdoter og re...

  Vi har mottatt et brev som vi velger å gjengi i sin helhet. Vårt svar kan leses nedenunder. Kjære Würmstuggu Mye tyder på at Donald Trump kommer til å vinne valget i De forente stater til høsten. Hva tenker dere om den kommende presidentperioden til Trump. Vil demokratiet overleve, og vil det være mulig å unngå en tredje verdenskrig? Med vennlig hilsen Anders Magnussen Oslo Würmstuggu svarer:  Hvis De har rett i Deres prognose for valget, tror vi at det amerikanske demokratiets dager er talte. Det er jo en kjent sak at Donald Trump er fascist, og er det noe fascister ikke liker, er det liberalisme og demokrati. Noe valg i 2028 kan en altså ikke regne med. I beste fall vil det bli en «folkeavstemning» der alternativene er ja eller nei til Trump. Så kan man spekulere i hva konsekvensene vil bli for de som stemmer nei. Videre vil pressen trolig miste sin frihet, og domstolene sin uavhengighet. Delstatsmyndighetene vil enten avskaffes eller ensrettes i tråd med Trump-regimets po...

  Her er en kjapp gjennomgang av lesestoff jeg har kommet meg gjennom den siste uken. Dette vil muligens ikke interessere særlig mange lesere, ja det er mulig at en ganske stor andel av leserne blir provosert, men de får heller hoppe over akkurat dette innlegget og heller finne noe annet å lese. Det følgende skal ikke forstås som en underettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkenes objektive kvaliteter. Solaris er en science fiction-roman fra 1961 av den polske forfatteren Stanisław Lem (1921-2006). Hovedpersonen er psykologen Kris Kelvin som er stasjonert på en romstasjon på planeten Solaris, der et  verdensvidt osean av bemerkelserdige kjemiske forbindelser synes å ha egenskapene til et levende individ, med tankeprosesser og målrettet handlingsmønster. Det griper også inn i livene til  romatasjonens mannskap ved at det skaper fysiske etterligninger av personer som lever i tankene deres. Prøver oseanet å kommunisere med mennene, elle...

  Det kunne være farlig å være amerikansk president i annen halvdel av 1800-tallet, særlig om man tilhørte Det republikanske parti. De fleste kjenner til Abraham Lincolns endelikt i 1865. Mindre kjent er attentatet mot hans partifelle James Garfield 16 år senere. Idag er det 142 år siden Garfield, Amerikas forente staters 20. president, døde av skadene han fikk etter å ha blitt skutt i et attentat juli samme år. Republikaneren Garfield markerte seg tidlig som motstander av slaveriet i Sørstatene. Under borgerkrigen tjenestegjorde han som offiser for unionistene, og i 1860-årene begynte han å engasjere seg i politikken, først i hjemstaten Ohios senat, og siden i Kongressen, der han representerte Ohio i Representantenes hus fra 1863 og frem til sin innsettelse som president i mars 1881. I løpet av sin politiske karriere gjorde han en betydelig innsats for svarte amerikaneres rettigheter. Garfields drapsmann, Charles J. Guiteau ble dømt til døden og hengt i 1882.   Valgplakat 188...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Hans D. Høeg Vår mann i Washington: Mine år som stabssjef for en amerikansk kongressmann Cappelen Damm, 2022 For en gangs skyld skriver jeg en anmeldelse av en norsk bok, ja til og med en bok som kom ut nå i høsten. Dette er Hans D. Høegs Vår mann i Washington , som beskriver hans opplevelser med å jobbe fem år for den republikanske kongressmannen Thomas Massie. Denne boken er en fascinerende dypdykk inn i hvordan «pølsen lages», som det heter.  Høeg ble kjent med Massie som student ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), men det var mange år senere at Massie ringte Høeg for å spørre om han ville hjelpe ham med å bli representant for Kentuckys fjerde kongresjonelle distrikt i Representantenes hus. Dette var i 2012, og i skrivende stund har Thomas Massie fortsatt den posisjonen, skjønt Hans Høeg sluttet i jobben som stabssjef i 2017, delvis for å bevare vennskapet med Massie, ifølge boken.  Boken er godt skrevet og lettlest, og gi...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Sean McMeekin Stalin’s War: A New History of World War II Basic Books, 2021 Tirsdag publiserte Würmstuggu en anmeldelse av Nicolson Bakers bok Human Smoke . Herunder følger en anmeldelse enda en bok om andre verdenkrig, nemlig Stalin’s War av Sean McMerking fra 2021.  Sammenlignet med Human Smoke er dette en veldig annerledes bok, skrevet mer som en klassisk historie om andre verdenskrig. Den inneholder en stor mengde detaljer, men er også velskrevet, med et sterkt narrativt driv. Dette er, som tittelen indikerer, en fortelling om krigen med Stalin som den viktigste aktøren. Argumentet for dette er at Stalin var med i krigen som en proaktiv og aggressiv aktør helt fra starten av, både i Asia og Europa og i selve avslutningen med Operasjon «August Storm» i Kina og Korea, at hans handlinger og machinasjoner drev retningen av krigens utvikling i mange tilfeller, så alle andre aktører måtte på forskjellige tidspunkter tilpasse seg disse, og at ...

  BOKESSAY AV HÅKON D. MYHRE Denne våren fikk jeg endelig lest klassikeren The Managerial Revolution , skrevet av den store amerikanske tenkeren James Burnham . Burnham var en tidligere marxist som gradvis ble mer konservativ og endte opp som en av grunnleggerne av The National Review , skjønt han var ofte kritisk til det konservative etablissementet. The Managerial Revolution ble skrevet tidlig i den andre verdenskrigen og var Burnhams post-marxistiske analyse av krigen og den generelle politiske utviklingen i den vestlige verden. Utgaven jeg har lest, inneholder et essay av George Orwell om Burnham, skrevet etter krigen, som et forord. Det er ikke veldig kjent, men Til tross for at for at Orwell var kritisk til Burnham på mange punkter, var han faktisk både fascinert og skremt av Burnhams analyse, og det at boken 1984 ble skrevet etter krigen kan med rimelighet tilskrives Burnham. Samfunnet Orwell skildrer i sin langt mer berømte bok minner strukturelt om fremtidsvisjonen til Bu...