Pølsemakeri i Washington

 

BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE

Hans D. Høeg

Vår mann i Washington: Mine år som stabssjef for en amerikansk kongressmann

Cappelen Damm, 2022

For en gangs skyld skriver jeg en anmeldelse av en norsk bok, ja til og med en bok som kom ut nå i høsten. Dette er Hans D. Høegs Vår mann i Washington, som beskriver hans opplevelser med å jobbe fem år for den republikanske kongressmannen Thomas Massie. Denne boken er en fascinerende dypdykk inn i hvordan «pølsen lages», som det heter. 

Høeg ble kjent med Massie som student ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), men det var mange år senere at Massie ringte Høeg for å spørre om han ville hjelpe ham med å bli representant for Kentuckys fjerde kongresjonelle distrikt i Representantenes hus. Dette var i 2012, og i skrivende stund har Thomas Massie fortsatt den posisjonen, skjønt Hans Høeg sluttet i jobben som stabssjef i 2017, delvis for å bevare vennskapet med Massie, ifølge boken. 

Boken er godt skrevet og lettlest, og gir et både deprimerende og morsomt perspektiv på hvordan makt i praksis fungerer i sentrum av USAs føderale statsapparat. Eller hvertfall «kronen» på dette apparatet. Det er et intrikat bilde, men kanskje ikke for overraskende for de som allerede er kyniske hva gjelder amerikansk politikk. Mer interessant er det at han bekrefter at skillet «insidere» vs «outsidere» er viktigere enn det mellom demokrater og republikanere. Han går også langt i å hinte til at republikanerne ikke egentlig er opptatt av å vinne hjertesaker for sine velgere, selv om det ville gi dem seire mot demokratene. Dette gjelder særlig i konflikten om statsbudsjettet og den føderale nedstengingen, der mye av konflikten, sett med Høegs øyne, var mer et spill for galleriet enn et genuint forsøk av republikanerne å spille «hardball» med demokratene i Senatet. 

Det er også mange beskrivelser av lobbyens innflytelse, som utvilsomt er omfattende. Dette inkluderer også deler av den føderale staten, som vil bruke skattepenger for å drive lobbyvirksomhet for mer skattepenger. Også reguleringer er som regel knyttet til lobbyvirksomhet, da de store konsernene gjerne har mye å tjene på reguleringer som i praksis ender opp med å sette kjepper i hjulene på mindre konkurrenter. Han beskriver det han kaller en «trekanthandel» mellom lobbyister, representanter og ledelsen, der alt som skjer er fullstendig lovlig, men går konsekvent mot lovens intensjon. Etterhvert kommer de over mer dramatiske ting, som at en liten gruppe demokrater og republikanere tilknyttet partienes respektive ledelser har små «interne» avstemninger når mesteparten av Representantnes hus har dratt på ferie. 

Bildet som tegnes, er dystert. Forfatterens umiddelbare og uhøytidelige stil gjør likevel boken grei og ofte morsom å lese. Han kommer til slutt innom noe av det en kan ta som et mønster for hvordan makten faktisk fungerer i Washington. Fremfor en ren «dyp stat», der det permanente byråkratiet styrer autonomt, peker han mot en balanse av interesser og maktsentre, utenfor og innenfor den formelle staten, som i praksis utøver mer kontroll enn de folkevalgte. Etter mitt syn lar han pressen komme relativt lett ut her, selv om han er inne på at de ofte er med på spillet, og at hverken han eller Massie hadde noen tillit til dem etter første året. 

Denne boken er absolutt underholdende, og den gir et interessant innblikk i hvordan hverdagen er for en amerikansk kongressmann, en som ofte stemmer nei. Jeg synes at forfatteren mangler et helt koherent rammeverk for sine observasjoner, og noen av hans tolkninger lider av dette. Men alt i alt er boken verdt å lese, og man lærer absolutt noe nytt av denne.