Luke 19: Edmondo Rossoni

Würmstuggus julekalender tar i år for seg fascister, nasjonalsosialister og andre nasjonalistisk orienterte, militante anti-marxister som gjorde seg bemerket for sin kamp mot liberalisme, parlamentarisme og klassekamp mellom 1919 og 1945. Hver dag frem mot jul åpner vi en luke som vi håper vil opplyse, underholde og bidra til den tiltagende julestemningen i de tusen hjem.

Fascismen har sterke røtter i den revolusjonære syndikalistiske bevegelsen, med dens betoning av antikapitalisme og «direkte aksjon» og skepsis til parlamentarisme. Denne sosialistiske tradisjonen spilte en viktig rolle i den fascistiske ideologibyggingen i 1920-årene.

Edmondo Rossoni var en av de mange syndikalistene som under første verdenskrig som forkastet internasjonalismen til fordel for nasjonalismen. Da det fascistiske regimet kom på plass i 1922, fikk han en viktig lederrolle i den fascistiske fagbevegelsen, som ifølge ham burde spille en nøkkelrolle i den revolusjonære omformingen av det italienske samfunnet. Som generalsekretær for den fascistiske fagorganisasjonen Confederezione Delle Corporazioni Sindicali viste han seg som en dyktig organisator som vektla organisasjonens autonomi vis a vis partiet og staten.

Under Rossoni opplevde fagorganisasjonen stor medlemsvekst. Allerede i 1924 hadde den 1,8 milliner medlemmer, mer enn dobbelt så mye som Fascistpartiet. Dette ga Rossoni en betydelig maktbase, noe som bekymret Mussolini og ledelsen i partiet. Partiledelsen var heller ikke interessert i å fremmedgjøre arbeidsgiverne ved å innordne arbeiderne og arbeidsgivernes organisasjoner under en enhetlig organisasjon, slik Rossoni så for seg den videre utviklingen i den fascistiske arbeidslivspolitikken. Da den store fagorganisasjonen ble splittet opp i ulike organisasjoner i 1928, det såkalte «sbloccamento», mistet Rossoni mye av sitt maktgrunnlag.

Han ble tvunget til å gå av som fagforeningsmogul og gikk inn i nye politiske roller, blant annet som medlem i Storrådet (1930-43) og som landbruksminister (1935-39). I 1943 stemte han for å avsette Mussolini og dermed oppløse det fascistiske regimet. For dette ble han dømt til døden in absentia av Salò-republikken, men Rossoni unnslapp den tyske marionettstatens vrede ved å flykte til Canada. Han vendte hjem til det nye, demokratiske Italia i 1947 og døde i 1965, 81 år gammel.

Foto: Wikimedia Commons

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Les mer

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen