Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av nyere norsk lyrikk sommeren og høsten 2022

I mai presenterte vi en oversikt over vår dekning av nyere norsk lyrikk fra forsommeren 2021 til våren 2022. Da kunne vi ikke garantere at vi kom til å fortsette med anmelde diktsamlinger i tiden fremover. Det har vi imidlertid gjort, og nå synes tiden moden for en ny gjennomgang av Würmstuggus diktanmeldelser i tiden etter forrige Lyrikkstuggu.

Vi begynte med en ganske knapp omtale av Ole-Petter Vaatens diktsamling Bare de som danser. Deretter publiserte vi en lengre omtale av Ikkje bare ei mor av vår gamle kjenning Oddbjørn Birkeland. Deretter fulgte en ikke spesielt positiv anmeldelse av den homoerotiske Yngling av Jonathan August Lengali og en tekst om Fredrik Hagens Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg, heller ikke den spesielt entusiastisk. Enda mindre entusiastisk var vår omtale av diktsamlingen Figurer av Janne-Camilla Lyster. I artikkelen «Er den kvinnelige penis noe mer enn en ideologisk konstruksjon?» er vi måtelig begeistret for Geir Halnes’ Mor Rom, men mer kritisk til Overlys Underlys av Jan Ove Ulstein. Vi fant også tid til en diktsamling av en av Norges mest omtalte kjendiser høsten 2022, Sumaya Jirde Ali. Hva mener Würmstuggu om Melanin hvitere enn blekemiddel? Klikk og les anmeldelsen med egne øyne (eller la et tekstopplesningsprogram gjøre jobben for deg). En bok vi definitivt fant tankevekkende var Å jage ein hjort i døden av Svanhild Amdal Telnes. Vi var heller ikke udelt fordømmende til Tine Jarmila Sirs Om. Verre var det med den halvpornografiske Sifonofor av Lisa Him-Jensen, som vi omtalte uten indre jubel i november. Den foreløbig siste diktsamlingen vi har anmeldt, og sannsynligvis den siste vi gidder å lese i år, er debutsamlingen til Würmstuggu-favoritten Ulrik Farestad, Støv, stjerner, piksler.

Kommer vi til å fortsette med dette anmelderiet av bøker som dessverre altfor sjelden innfrir de krav vi stiller til skjønnlitteraturen? Det vil tiden vise!

Foto: Benoit Brummer/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.en

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen