«Sulten min er akkurat så ekte som kåtheten min / som ingen tar på alvor!» skriver Jonathan August Lengali i et av «dicktene» (geddit?) i denne samlingen. Det kan godt hende at det stemmer at ingen tar kåtheten hans på alvor, det gjelder sannsynligvis lyrikken hans også, for Yngling er en bok som er så uinteressant i sin selvforelskede, pseudomytologiske homoerotisisme at forfatteren først og fremst bør rette en stor takk ikke bare til de offentlige støtteordningene som forsåvidt finansierer de fleste norske lyrikkutgivelsene, men sannsynligvis også også forlagets ønske å oppdra leserne til å sette pris på «skeivhet», for at boken i det hele tatt er utgitt. Dette er en bok som sikkert var morsom å skrive, men som leser opplever jeg ingen dybde i diktene og slett ingen litterær briljans. Symptomatisk nok avsluttes boken med en referanseliste over popsangene som er sitert i diktene. Hvis du overveldes av dypsindigheten i tekstene til Britney Spears og Lady Gaga, er dette kanskje boken for deg.
Jonathan August Lengali
Yngling
Oktober, 2022
Kommentarer
Legg inn en kommentar