Gå til hovedinnhold

«La gresset i dalen farges av blodet deres!»

 


Tex Willer nr. 695

«Fiendens piler» av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco

Egmont, 2022


Etter et lengre, vellykket eventyr i Nord-Canada er våre helter tilbake i det sørvestre hjørnet av De forente stater, nærmere bestemt Oklahoma. «Fiendens piler» er den første episoden av en todelers historie av Pasquale Ruju og Giuseppe Prisco, og så langt ser dette ut til å bli et høyst tilfredsstillende hevndrama. 


Comanche-høvdingen Chogan sprer terror blant andre comancher, og en gammel høvding, som viser seg å være temmelig badass til tross for sin fremskredne alder, setter i gang en spektakulær hevnaksjon etter at gruppen hans blir massakrert. Dette er en svært indianer-sentrisk historie, for sett bort fra de nominelle heltene er alle figurene vi møter i denne episoden, comancher (pluss noen kiowaer i en flashbackscene). Tex og Kit, de eneste hvite karakterene, holder seg i bakgrunnen og fungerer mer som observatører enn som hovedpersoner. Deres primære funksjon i dette narrativet er først og fremst som formidlere av eksposisjon og kontekst, og spør du meg, er det ofte dette som fungerer best, i og med at Tex og Kit, som jeg har bemerket mange ganger, egentlig ikke er spesielt interessante figurer i seg selv. De mest interessante karakterene i denne fortellingen er hevneren Røde Eik og skurken Chogan. En flashbacksekvens ser ut til å peke mot at sistnevnte vil få mer hakket dybde enn det som er vanlig med indianerskurkene i Tex Willer.

 

Joda, Pasquale Ruju har kokt i hop en fin historie som er mesterlig utposjonert over de 110 sidene han har til rådighet. Tex-forfatterne er i det hele tatt flinke til å la tegnerne gjøre jobben med å fortelle historien, i stedet for å overlesse sidene med tekst, og den rutinerte Ruju er en av de beste. Giuseppe Prisco er det et par år siden vi så sist. Han er en glimrende tegner som har en betraktelig løsere, mer skitten strek enn det vi har sett de siste månedene. Skal jeg peke på en svakhet, må det være det pregløse ansiktet til Tex. Det passer på en måte ikke inn med resten av tegningene. Og det er ikke det at Prisco ikke kan tegne ansikter, for indianernes ansikter er fremragende tegnet. Noen vil kanskje stusse litt over hvor lange armer Prisco tegner, men jeg synes det sier mest som at vi her har å gjøre med en tegner med egenart. Fotorealisme funker som regel dårlig i tegneserier (og særlig i Tex Willer, selv om det finnes unntak), da foretrekker nok de fleste tegninger med sjel og særpreg. Og det er noe Prisco har.


Jeg er med andre ord godt fornøyd med dette nummeret og ser frem til å lese avslutningen, som jeg håper vil tilfredsstille de fleste av mine behov som leser av italiensk western i tegneserieform. 





Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib