Eller kanskje ikke. «Alle» problemer lar seg sjelden løse ved å å klikke seg inn på en nettside. Dog må nok Würmstuggu sies å være en «website» som i større grad enn de fleste bidrar til å løse folks problemer. Det er i hvert fall hva vi har hørt fra vår faste leserskare. Hvorom allting er har vi bestemt at tiden er moden for en ny spørsmålsrunde. Dessverre var redaksjonssekretær Myhre nok en gang utilgjengelig, så spørsmålene besvares ene og alene av redaktør Dalberg.
Hva er Würmstuggus syn på seksualitet og kjønnsidentitet?
Vi mener at menneskeheten er helt avhengig av forplantning for å overleve på sikt. Derfor ser vi med velvilje på at det oppstår erotisk spenning mellom menn og kvinner slik at forholdene ligger til rette for at den reproduktive prosessen settes i gang.
Har dere lest noen interessante bøker om Jugoslavia i det siste?
Ja, jeg har lest Peter Handkes essaysamling «Jugoslavia» (Pelikanen forlag, 2015). Denne boken, som etter hva jeg forstår i stor grad har bidratt til Handkes status som «kontroversiell» forfatter, inneholder tre essay som hver på sitt vis kan betegnes som «interessante». I «Drømmerens avskjed med det niende landet» (1991) skriver Handke om Slovenia, som jo var den første av de jugoslaviske delrepublikkene som løsrev seg fra føderasjonen. Dette er den korteste av tekstene, og den mest personlige (for Handke har jo slovenske aner). Kort oppsummert er teksten en avvisning, eller skal vi kanskje si et angrep, på slovensk nasjonalisme og separatisme. De to andre essayene, reiseskildringene «En vinterlig reise til elvene Donau, Save, Morava og Drina eller Rettferdighet for Serbia» (1995) og «Sommerlig tillegg til en vinterlig reise» (1996) handler i hovedsak om den jugoslaviske føderasjonens kollaps og særlig konflikten i Bosnia-Herzegovina mellom muslimske bosniaker og bosniske serbere. Samtidig, eller kanskje først og fremst, er essayene en krass kritikk mot tysk og fransk presse, som Handke mener er altfor kategorisk i sin fremstilling av serberne, både de fra Serbia og de fra Bosnia, som aggressorer i konfliktene. Av de to essayene er det det andre, der Handke og hans reisefølge besøker selve mørkets hjerte - Srebrenica, som er det mest interessante. Man kan sikkert kritisere Handke for mye. Sett i ettertidens lys synes han for kritisk til nyhetsmediene, men man må ha i tankene at disse tekstene ble skrevet relativt kort tid etter de hendelsene de undersøker. Hans syn på jugoslavisk og slovensk nasjonalisme, henholdsvis legitim og illegitim, virker også litt besynderlig sett med dagens øyne, men nasjonalisme er da også et besynderlig fenomen som ikke alltid lar seg fange av de logiske kategorier vi vanligvis fortolker virkeligheten med. Rent litterært er Handke som vanlig vanskelig tilgjengelig. Han har en merkelig syntaks som krever tid og konsentrasjon for å deschiffrere. Videre har han en assosiativ skrivestil som ikke akkurat hamrer inn poengene. Jeg synes ganske enkelt han skriver ganske irriterende, men ikke for irriterende til at det føles verdifullt og ja, «interessant» å lese dem.
Hvilket dyr foretrekker dere, katt eller hund?
Etter Würmstuggu-redaksjonens mening er katter best.
Kan de avsløre nokre popalbum de har høyrt på den siste tida?
Eg har høyrt på litt av kvart, faktisk. Mellom anna «Musikk tel arbe'» med Vazelina Bilophøggers, «And Justice For All» med Metallica, «Tales From the Thousand Lakes» med Amorphis og ikkje minst Black Sabbaths undervurderte 1992-album «Dehumanizer».
Kva synest de om Frank Miller og Bill Sienkiewicz’ ulike kollaborasjonar frå 1980-talet?
Eg las faktisk «Daredevil: Love And War» (Marvel Comics, 1986) her om dagen, for fyrste gong på sikkert 20 år. Og serien imponerte meg på fleire plan. Visuelt står han nære den meir kjende og omfangsrike «Elektra: Assassin». Her har Sienkiewicz skrota penn og blekk til fordel for pensel og måling, noko som resulterer i eit ekspresjonistisk, kinetisk fyrverkeri inspirert av storleikar som Gustav Klimt og Ralph Steadman. Historia er, som så ofte hos Miller, ei kriminalforteljing som krinsar rundt Daredevil og Kingpin, men utføringa er smartare og meir eksperimentell - ja, ein lyt vel seie meir sofistikert - enn det lesarane er vane med frå Frank Millers originale run på Daredevil-heftet. Eg vil faktisk påstå at eg vart ikkje så lite overraska over kor godt eg likte denne serien. Eg får nok lese «Elektra: Assassin» om att ein av dagane også.
Tror dere Arbeiderpartiets gamle fanesak, planøkonomi, vil gjøre et comeback i den politiske debatten med det første?
Njet. Vi tror både planøkonomi og sosialisme har utspilt sin rolle på ideenes marked, i hvert fall her i Europa.
Er frimodige meningsytringer som går på tvers av flertallets oppfatninger om rett og galt, en trussel mot toleransen og meningsmangfoldet i det norske samfunnet?
Ja. Toleranse bør forbeholdes ytringer som er i tråd med flertallets oppfatning av hva en sunn samfunnsmoral er (eller, hvis en slik flertallsoppfatning ikke kan dokumenteres, de som hevder å målbære denne folkemeningen). Meningsmangfold er bra så lenge det ikke rokker ved våre tilvante holdninger, rådende ideologisk ortodoksi og maktstrukturene i samfunnet. Provokasjoner bidrar rett og slett ikke til en oppbyggelig samfunnsdebatt.
Hva forbinder De med ordet «sanselig»?
Forplantning. Og fryd!
Vi takker Tjomlid74, D-Søderlind, AleksEngevik, RobinLeander, Chillepia, ChrisJentoft, Embla-IMZ og S.Bondevik for spørsmålene.
Illustrasjon: Albert Edelfelt, 1879
Kommentarer
Legg inn en kommentar