Gå til hovedinnhold

Et klikk på denne lenken vil kanskje løse alle dine problemer



Eller kanskje ikke. «Alle» problemer lar seg sjelden løse ved å å klikke seg inn på en nettside. Dog må nok Würmstuggu sies å være en «website» som i større grad enn de fleste bidrar til å løse folks problemer. Det er i hvert fall hva vi har hørt fra vår faste leserskare. Hvorom allting er har vi bestemt at tiden er moden for en ny spørsmålsrunde. Dessverre var redaksjonssekretær Myhre nok en gang utilgjengelig, så spørsmålene besvares ene og alene av redaktør Dalberg.


Hva er Würmstuggus syn på seksualitet og kjønnsidentitet?


Vi mener at menneskeheten er helt avhengig av forplantning for å overleve på sikt. Derfor ser vi med velvilje på at det oppstår erotisk spenning mellom menn og kvinner slik at forholdene ligger til rette for at den reproduktive prosessen settes i gang.


Har dere lest noen interessante bøker om Jugoslavia i det siste?  


Ja, jeg har lest Peter Handkes essaysamling «Jugoslavia» (Pelikanen forlag, 2015). Denne boken, som etter hva jeg forstår i stor grad har bidratt til Handkes status som «kontroversiell» forfatter, inneholder tre essay som hver på sitt vis kan betegnes som «interessante». I «Drømmerens avskjed med det niende landet» (1991) skriver Handke om Slovenia, som jo var den første av de jugoslaviske delrepublikkene som løsrev seg fra føderasjonen. Dette er den korteste av tekstene, og den mest personlige (for Handke har jo slovenske aner). Kort oppsummert er teksten en avvisning, eller skal vi kanskje si et angrep, på slovensk nasjonalisme og separatisme. De to andre essayene, reiseskildringene «En vinterlig reise til elvene Donau, Save, Morava og Drina eller Rettferdighet for Serbia» (1995) og «Sommerlig tillegg til en vinterlig reise» (1996) handler i hovedsak om den jugoslaviske føderasjonens kollaps og særlig konflikten i Bosnia-Herzegovina mellom muslimske bosniaker og bosniske serbere. Samtidig, eller kanskje først og fremst, er essayene en krass kritikk mot tysk og fransk presse, som Handke mener er altfor kategorisk i sin fremstilling av serberne, både de fra Serbia og de fra Bosnia, som aggressorer i konfliktene. Av de to essayene er det det andre, der Handke og hans reisefølge besøker selve mørkets hjerte - Srebrenica, som er det mest interessante. Man kan sikkert kritisere Handke for mye. Sett i ettertidens lys synes han for kritisk til nyhetsmediene, men man må ha i tankene at disse tekstene ble skrevet relativt kort tid etter de hendelsene de undersøker. Hans syn på jugoslavisk og slovensk nasjonalisme, henholdsvis legitim og illegitim, virker også litt besynderlig sett med dagens øyne, men nasjonalisme er da også et besynderlig fenomen som ikke alltid lar seg fange av de logiske kategorier vi vanligvis fortolker virkeligheten med. Rent litterært er Handke som vanlig vanskelig tilgjengelig. Han har en merkelig syntaks som krever tid og konsentrasjon for å deschiffrere. Videre har han en assosiativ skrivestil som ikke akkurat hamrer inn poengene. Jeg synes ganske enkelt han skriver ganske irriterende, men ikke for irriterende til at det føles verdifullt og ja, «interessant» å lese dem.


Hvilket dyr foretrekker dere, katt eller hund? 


Etter Würmstuggu-redaksjonens mening er katter best.


Kan de avsløre nokre popalbum de har høyrt på den siste tida?


Eg har høyrt på litt av kvart, faktisk. Mellom anna «Musikk tel arbe'» med Vazelina Bilophøggers, «And Justice For All» med Metallica, «Tales From the Thousand Lakes» med Amorphis og ikkje minst Black Sabbaths undervurderte 1992-album «Dehumanizer». 


Kva synest de om Frank Miller og Bill Sienkiewicz’ ulike kollaborasjonar frå 1980-talet? 


Eg las faktisk «Daredevil: Love And War» (Marvel Comics, 1986) her om dagen, for fyrste gong på sikkert 20 år. Og serien imponerte meg på fleire plan. Visuelt står han nære den meir kjende og omfangsrike «Elektra: Assassin». Her har Sienkiewicz skrota penn og blekk til fordel for pensel og måling, noko som resulterer i eit ekspresjonistisk, kinetisk fyrverkeri inspirert av storleikar som Gustav Klimt og Ralph Steadman. Historia er, som så ofte hos Miller, ei kriminalforteljing som krinsar rundt Daredevil og Kingpin, men utføringa er smartare og meir eksperimentell - ja, ein lyt vel seie meir sofistikert - enn det lesarane er vane med frå Frank Millers originale run på Daredevil-heftet. Eg vil faktisk påstå at eg vart ikkje så lite overraska over kor godt eg likte denne serien. Eg får nok lese «Elektra: Assassin» om att ein av dagane også.


Tror dere Arbeiderpartiets gamle fanesak, planøkonomi, vil gjøre et comeback i den politiske debatten med det første? 


Njet. Vi tror både planøkonomi og sosialisme har utspilt sin rolle på ideenes marked, i hvert fall her i Europa.


Er frimodige meningsytringer som går på tvers av flertallets oppfatninger om rett og galt, en trussel mot toleransen og meningsmangfoldet i det norske samfunnet?


Ja. Toleranse bør forbeholdes ytringer som er i tråd med flertallets oppfatning av hva en sunn samfunnsmoral er (eller, hvis en slik flertallsoppfatning ikke kan dokumenteres, de som hevder å målbære denne folkemeningen). Meningsmangfold er bra så lenge det ikke rokker ved våre tilvante holdninger, rådende ideologisk ortodoksi og maktstrukturene i samfunnet. Provokasjoner bidrar rett og slett ikke til en oppbyggelig samfunnsdebatt.


Hva forbinder De med ordet «sanselig»?


Forplantning. Og fryd!



Vi takker Tjomlid74, D-Søderlind, AleksEngevik, RobinLeander, Chillepia, ChrisJentoft, Embla-IMZ og S.Bondevik for spørsmålene. 


Illustrasjon: Albert Edelfelt, 1879

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H