Gå til hovedinnhold

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

 


Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? 


Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publisert. Bare følg med!


Det må også nevnes at noen av de ovennevnte innsenderne er kritiske. Vi gjentar oss selv, sier de. Er ikke dette litt lettvint? Trenger vi mer humorstoff om woke nymoralisme? Hva med å finne noe nytt å gjøre narr av? Vi tar dette til etterretning og lover å prøve å utvide vårt repertoar. Men til vårt forsvar må vi få understreke at i dette tilfellet var det VG som ønsket stoff om Pride, ettersom vi er inne i Pride-måneden juni.


Andre lurer på om vi har tenkt gjennom konsekvensene av å lure leserne. (Eller «lure», får vi vel si, for vi antar jo at de fleste gjennomskuer spøken.) Bidrar vi ikke til ytterligere svekkelse av nyhetsmedienes troverdighet når vi får dem til å publisere tøv? Også dette er et godt poeng, og vi har derfor tenkt å slutte å lure avisene til å publisere parodistoff som utgir seg for å være genuint, og heller konsentrere oss om «Selma»-stoff, som altså er bestilt av VG-redaksjonen. 


Det kan kanskje innvendes at VG burde vært tydeligere på at det er satirestoff, for det kan virke forvirrende med slike artikler når de ikke er merket «satire». Det kan være lett å overvurdere leserne. Men det får være VGs sak. Her på Würmstuggus egne sider vil det selvfølgelig fortsatt komme humorstoff fra tid til annen. Våre lesere er jo intelligente og har ingen problemer med å gjenkjenne en spøk.


Noen spør også om hvem jenta på bildet av «Selma» er. Til dette kan vi si at vi er kjent med jentas identitet, men vi har lovt VGs satireredaksjon ikke å avsløre det. 


Vi ser frem til å skrive mer stoff signert «Selma Moren» og håper tekstene vil vekke både latter og ettertanke. Selv om tekstene publiseres anonymt, kan det kanskje være morsomt for Würmstuggu-leserne å gjette hvilke som er skrevet av oss. Send oss gjerne et postkort om du du kommer over en «Selma»-kommentar du mener kommer fra Würmstuggu-redaksjonen. Adressen finner du i telefonkatalogen.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Bokomtale: Neger og hvit

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...