Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av ny, norsk lyrikk vinteren og våren 2023

Sist desember publiserte vi en oversikt over de diktanmeldelsene vi publiserte sommeren og høsten 2022. Nå er sommeren her, og det er på tide med en gjennomgang av vinteren og vårens anmeldelser av ny, norsk lyrikk på Würmstuggu. (For de av våre lesere som ikke er vant til å lese digitale tekster, gjør vi oppmerksom på at ordene i oransje innholder såkalte «lenker». Det betyr at om du trykker på dem kommer du direkte til anmeldelsen vi viser til.

Vi begynte i februar med en temmelig kjølig omtale av Brynjar Jung Tjønns siste diktsamling Kvit, norsk mann. Tematikken han tar opp, utenlandsadopsjon, har fått mye oppmerksomhet i mediene den siste tiden. I mars fikk ytterligere to diktsamlinger den ettertraktede Würmstuggu-behandlingen, Dobbel natur av Janne-Camilla Lyster og Djup redsle. Djup ro av Karl Seglen. Neste bok ut var Kjartan Hatløys Heidegger-inspirerte Vere og døy. Døy og vere. Deretter kom turen til De minste bærer vann av Casper André Lugg. Mot slutten av april anmeldte vi Rune Christiansens diktsamling om den svenske lyrikeren og kunstnerinnen Harriet Løwenhjelm, og i mai anmeldte vi Eirik Skredes Ho mor og hann far og Dan Andersens Falt i det fri. Den siste lyrikkutgivelsen vi har omtalt så langt så langt i år, og kanskje, men bare kanskje, noensinne, var Kall meg pakkis, jeg vet du vil av Usman M. Chaudhry.

Vi avslutter denne oversikten med samme ord som den forrige (for fremtiden har vi kun begrenset mulighet til å vite noe om): Kommer vi til å fortsette med dette anmelderiet av bøker som dessverre altfor sjelden innfrir de krav vi stiller til skjønnlitteraturen? Det vil tiden vise!

Foto: Jonathan Wilkins/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen