Lyrikkstuggu: En oversikt over Würmstuggus anmeldelser av ny, norsk lyrikk vinteren og våren 2023

Sist desember publiserte vi en oversikt over de diktanmeldelsene vi publiserte sommeren og høsten 2022. Nå er sommeren her, og det er på tide med en gjennomgang av vinteren og vårens anmeldelser av ny, norsk lyrikk på Würmstuggu. (For de av våre lesere som ikke er vant til å lese digitale tekster, gjør vi oppmerksom på at ordene i oransje innholder såkalte «lenker». Det betyr at om du trykker på dem kommer du direkte til anmeldelsen vi viser til.

Vi begynte i februar med en temmelig kjølig omtale av Brynjar Jung Tjønns siste diktsamling Kvit, norsk mann. Tematikken han tar opp, utenlandsadopsjon, har fått mye oppmerksomhet i mediene den siste tiden. I mars fikk ytterligere to diktsamlinger den ettertraktede Würmstuggu-behandlingen, Dobbel natur av Janne-Camilla Lyster og Djup redsle. Djup ro av Karl Seglen. Neste bok ut var Kjartan Hatløys Heidegger-inspirerte Vere og døy. Døy og vere. Deretter kom turen til De minste bærer vann av Casper André Lugg. Mot slutten av april anmeldte vi Rune Christiansens diktsamling om den svenske lyrikeren og kunstnerinnen Harriet Løwenhjelm, og i mai anmeldte vi Eirik Skredes Ho mor og hann far og Dan Andersens Falt i det fri. Den siste lyrikkutgivelsen vi har omtalt så langt så langt i år, og kanskje, men bare kanskje, noensinne, var Kall meg pakkis, jeg vet du vil av Usman M. Chaudhry.

Vi avslutter denne oversikten med samme ord som den forrige (for fremtiden har vi kun begrenset mulighet til å vite noe om): Kommer vi til å fortsette med dette anmelderiet av bøker som dessverre altfor sjelden innfrir de krav vi stiller til skjønnlitteraturen? Det vil tiden vise!

Foto: Jonathan Wilkins/Wikimedia Commons

https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen