Forbrytelse og straff i en brennhet by

Tex Willer nr. 707

«Brannen» av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono

Egmont, 2023

De siste ukene har vi kunnet lese i nyhetene om store skogbranner i Canada. Men det er ikke bare i det virkelige Canada skogene brenner. Også Tex Willer, som har oppholdt seg i British Columbia de siste par månedene, får kjenne på varmen og røyken fra skoger i full fyr i det siste nummeret av heftet som bærer hans navn. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.

Med «Brannen» avslutter Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono sitt Vancouver-eventyr - og for en avslutning det er! Dette er utvilsomt det beste nummeret av Tex Willer så langt i år. Episoden begynner med en brann i indianerlandsbyen der Kit Carsons venninne, den skjønne Angela, holdes i skjul. Deretter kommer en fiksjonalisert versjon av den store bybrannen i 1886 (ja, denne historien bygger på virkelige hendelser), før historien, etter flere velkoreograferte actionsekvenser, ender med en mindre, men signifikant og ikke minst grusom brann jeg ikke skal avsløre mer om her. Sånn sett har episoden en gjennomtenkt, symmetrisk struktur som gjør at den ikke bare fungerer som del av et større hele, men også som en enhet i seg selv.

På veien får vi store doser konflikt, heroisme og voldsutøvelse, slik det sømmer seg i historier som dette, og i siste akt blir det et rent hevndrama. De to skurkefigurene, jernbanemagnat Warburg og villmannen Kircher, er rake motsetninger både visuelt og konseptuelt, og det slår meg at hvis dette hadde vært en amerikansk superheltserie, hadde man måttet forvente å se dem brukt igjen og igjen som erkefiender for våre helter. Men i Tex Willer har man ikke den samme trangen til å bruke bruker figurer igjen og igjen. Og godt er det.

Tegningene til Mastantuono er akkurat like utmerkede som i de to foregående episodene, vi snakker om en av de aller beste i Bonelli-staben, og selve historien overgår det meste jeg kan huske fra de fire årene jeg har skrevet om Tex Willer. Jeg ble i hvert fall godt underholdt den tiden jeg brukte på disse 110 sidene. Det tror jeg også du vil bli, i hvert fall om du setter setter pris på italienske westerntegneserier. Anbefales på det varmeste (no pun intended).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Bokomtale: Neger og hvit

Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning. Derfor ble...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen