Forbrytelse og straff i en brennhet by

Tex Willer nr. 707

«Brannen» av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono

Egmont, 2023

De siste ukene har vi kunnet lese i nyhetene om store skogbranner i Canada. Men det er ikke bare i det virkelige Canada skogene brenner. Også Tex Willer, som har oppholdt seg i British Columbia de siste par månedene, får kjenne på varmen og røyken fra skoger i full fyr i det siste nummeret av heftet som bærer hans navn. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.

Med «Brannen» avslutter Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono sitt Vancouver-eventyr - og for en avslutning det er! Dette er utvilsomt det beste nummeret av Tex Willer så langt i år. Episoden begynner med en brann i indianerlandsbyen der Kit Carsons venninne, den skjønne Angela, holdes i skjul. Deretter kommer en fiksjonalisert versjon av den store bybrannen i 1886 (ja, denne historien bygger på virkelige hendelser), før historien, etter flere velkoreograferte actionsekvenser, ender med en mindre, men signifikant og ikke minst grusom brann jeg ikke skal avsløre mer om her. Sånn sett har episoden en gjennomtenkt, symmetrisk struktur som gjør at den ikke bare fungerer som del av et større hele, men også som en enhet i seg selv.

På veien får vi store doser konflikt, heroisme og voldsutøvelse, slik det sømmer seg i historier som dette, og i siste akt blir det et rent hevndrama. De to skurkefigurene, jernbanemagnat Warburg og villmannen Kircher, er rake motsetninger både visuelt og konseptuelt, og det slår meg at hvis dette hadde vært en amerikansk superheltserie, hadde man måttet forvente å se dem brukt igjen og igjen som erkefiender for våre helter. Men i Tex Willer har man ikke den samme trangen til å bruke bruker figurer igjen og igjen. Og godt er det.

Tegningene til Mastantuono er akkurat like utmerkede som i de to foregående episodene, vi snakker om en av de aller beste i Bonelli-staben, og selve historien overgår det meste jeg kan huske fra de fire årene jeg har skrevet om Tex Willer. Jeg ble i hvert fall godt underholdt den tiden jeg brukte på disse 110 sidene. Det tror jeg også du vil bli, i hvert fall om du setter setter pris på italienske westerntegneserier. Anbefales på det varmeste (no pun intended).

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Les mer

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Les mer

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker. Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen