Forbrytelse og straff i en brennhet by

 

Tex Willer nr. 707

«Brannen» av Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono

Egmont, 2023

De siste ukene har vi kunnet lese i nyhetene om store skogbranner i Canada. Men det er ikke bare i det virkelige Canada skogene brenner. Også Tex Willer, som har oppholdt seg i British Columbia de siste par månedene, får kjenne på varmen og røyken fra skoger i full fyr i det siste nummeret av heftet som bærer hans navn. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter. 

Med «Brannen» avslutter Pasquale Ruju og Corrado Mastantuono sitt Vancouver-eventyr - og for en avslutning det er! Dette er utvilsomt det beste nummeret av Tex Willer så langt i år. Episoden begynner med en brann i indianerlandsbyen der Kit Carsons venninne, den skjønne Angela, holdes i skjul. Deretter kommer en fiksjonalisert versjon av den store bybrannen i 1886 (ja, denne historien bygger på virkelige hendelser), før historien, etter flere velkoreograferte actionsekvenser, ender med en mindre, men signifikant og ikke minst grusom brann jeg ikke skal avsløre mer om her. Sånn sett har episoden en gjennomtenkt, symmetrisk struktur som gjør at den ikke bare fungerer som del av et større hele, men også som en enhet i seg selv.

På veien får vi store doser konflikt, heroisme og voldsutøvelse, slik det sømmer seg i historier som dette, og i siste akt blir det et rent hevndrama. De to skurkefigurene, jernbanemagnat Warburg og villmannen Kircher, er rake motsetninger både visuelt og konseptuelt, og det slår meg at hvis dette hadde vært en amerikansk superheltserie, hadde man måttet forvente å se dem brukt igjen og igjen som erkefiender for våre helter. Men i Tex Willer har man ikke den samme trangen til å bruke bruker figurer igjen og igjen. Og godt er det.

Tegningene til Mastantuono er akkurat like utmerkede som i de to foregående episodene, vi snakker om en av de aller beste i Bonelli-staben, og selve historien overgår det meste jeg kan huske fra de fire årene jeg har skrevet om Tex Willer. Jeg ble i hvert fall godt underholdt den tiden jeg brukte på disse 110 sidene. Det tror jeg også du vil bli, i hvert fall om du setter setter pris på italienske westerntegneserier. Anbefales på det varmeste (no pun intended).