Gå til hovedinnhold

Würmstuggus kjappe tenker: Noen høydepunkter fra Håkon D. Myhre

 


Lille julaften 2018 trådte Håkon Daniel Myhre inn i Würmstuggu- manesjen med et frontalangrep på Bjørn Stærk. Les «Idealdebatten om innvandring» og se om du ikke er enig i hans argumenter. Siden da har den unge historikeren bidratt med en mengde artikler om ymse temaer, og dessuten skyttet sitt verv som redaksjonssekretær på en høyst tilfredsstillende måte. Myhre er ennå ikke fylt 40 år og er således å regne som redaksjonens ungdomsalibi. Man kan godt si at for Würmstuggu har han vært hva Sophie Elise har vært for NRK, uten at vi skal trekke den parallellen videre. 


Myhre er kanskje særlig kjent for sine monumentale artikkelserier «Boghossian-affæren» og «Det poliske landskapet korrekt forklart». Han har også den faste spalten «Kjappe tanker», der han tillater seg å være løsere i snippen mens han tar for seg kulturelle og politiske tendenser i vår samtid med kritisk blikk og originale innfallsvinkler. I tillegg har han levert en rekke bokanmeldelser. Et gjennomgangstema er amerikansk historie. Her finner vi blant annet anmeldelser av John Meachams Thomas Jefferson-biografi, Henry Wienceks George Washingston-biografi og David McCulloughs John Adams-biografi. Myhres interesse for Amerika har også vist seg i hans anmeldelse av Alexis de Tocquevilles tobindsverk om demokratiet i Amerika. Dessuten har han skrevet om flere bøker om det amerikanske demokratiet slik det ser ut idag og i tiden som har gått siden 1800-talllet, blant annet Vår mann i Washingston av Hans D. Høeg, The Revolt of the Elites and the Betrayal of Democracy av Christopher Lasch og The Age of Entitlement: America Since the Sixties av Christopher Caldwell.


Myhre har også skrevet endel om ting som rører seg i amerikansk akademia, både den seriøse og den mer useriøse varianten. Her finner vi tekster om moralfilosofi, moderne kjønns- og raseteori og familien som sosial struktur. Han skygger heller ikke unna temaer som kulturlivets kontroverser, samfunnets maktstrukturer, Machiavelli og hans arvtageremannens plass i samfunnet og selvhjelpsbøker, ei heller populisme og demografiske endringer.


En ting vi har gjort en del av etter at Myhre kom inn i redaksjonen, er å skrive «dobbeltanmeldelser», der Myhre anmelder bøker som tidligere er anmeldt av redaktør Dalberg, og vice versa. Dette gjelder blant annet National Populism: The Revolt Against Liberal Democracy av Roger Eatwell og Matthew Goodwin, To the Finland Station av Edmund Wilson, Why Liberalism Failed av Patrick Deneen og den svenske antologien Klanen.


Men Myhre skriver ikke bare om bøker som beskriver og analyserer virkelighetens verden. Han har også skrevet om skjønnlitteratur, bl.a. Viga-Ljot og Vigdis av Sigrid Undset og westernromanen The Virginian av Owen Wister. I tillegg har han skrevet om H.P. Lovecraft. I tillegg til dette har han også skrevet om det mer moderne underholdningsmediet film, som han har en betydelig større interesse for enn redaktøren. Ja, for Myhre har en levende interesse for nymotens teknologi som fjernsyn, film og computere. EDB-kunnskapene kommer godt med i hans bigeskjeft som nettredaktør for tidsskriftet Føniks.


I løpet av sine fire og et halvt år som redaksjonsmedarbeider i Würmstuggu har Myhre levert mange gode tekster og vært en nøkkelfaktor i den kvalitetshevningen og produktivutetsøkningen som har funnet sted i samme periode. Vi ser frem til flere reflekterte, velskrevne artikler fra Myhres hånd i årene som kommer. Det oplyste borgerskab bes følge med!


(Og til slutt kan vi opplyse våre kvinnelige lesere om at Myhre, som både er atletisk og viril, er enslig og altså «ledig på markedet».)




Foto: Privat

Illustrasjon: J. C. Dahl


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Bokomtale: Neger og hvit

  Clay Allison: Neger og hvit Jaer Forlag, 1979 Selv om slaveriet i de amerikanske sørstatene ble opphevet i 1865, var det fortsatt mye som stod i veien for reell likhet mellom hvite og svarte innbyggere når det gjaldt økonomiske, juridiske og politiske rettigheter i tiårene frem mot århundreskiftet, ja helt frem til midten av 1900-tallet. Formell og uformell rasesegregering forble normen, og etter at den føderale okkupasjonsmakten trakk seg ut, etablerte de hvite elitene raskt et politisk hegemoni i de tidligere slavestatene. De farvede innbyggerne kunne ikke lenger kjøpes og selges som varer, men de ble fortsatt nektet fulle borgerrettigheter, og rasisme dannet utgangspunktet for mye av lovgivningen på delstatsnivå. Selv om mange skjønnlitterære forfattere har skrevet om rasespørsmålet i sørstatene i de siste tiårene av det 19. århundre, har temaet kun i begrenset grad vært behandlet i westernlitteraturen, i alle fall i genrens storhetstid som masseunderholdning.  Derfor ble...