Gå til hovedinnhold

Würmstuggus kjappe tenker: Noen høydepunkter fra Håkon D. Myhre

 


Lille julaften 2018 trådte Håkon Daniel Myhre inn i Würmstuggu- manesjen med et frontalangrep på Bjørn Stærk. Les «Idealdebatten om innvandring» og se om du ikke er enig i hans argumenter. Siden da har den unge historikeren bidratt med en mengde artikler om ymse temaer, og dessuten skyttet sitt verv som redaksjonssekretær på en høyst tilfredsstillende måte. Myhre er ennå ikke fylt 40 år og er således å regne som redaksjonens ungdomsalibi. Man kan godt si at for Würmstuggu har han vært hva Sophie Elise har vært for NRK, uten at vi skal trekke den parallellen videre. 


Myhre er kanskje særlig kjent for sine monumentale artikkelserier «Boghossian-affæren» og «Det poliske landskapet korrekt forklart». Han har også den faste spalten «Kjappe tanker», der han tillater seg å være løsere i snippen mens han tar for seg kulturelle og politiske tendenser i vår samtid med kritisk blikk og originale innfallsvinkler. I tillegg har han levert en rekke bokanmeldelser. Et gjennomgangstema er amerikansk historie. Her finner vi blant annet anmeldelser av John Meachams Thomas Jefferson-biografi, Henry Wienceks George Washingston-biografi og David McCulloughs John Adams-biografi. Myhres interesse for Amerika har også vist seg i hans anmeldelse av Alexis de Tocquevilles tobindsverk om demokratiet i Amerika. Dessuten har han skrevet om flere bøker om det amerikanske demokratiet slik det ser ut idag og i tiden som har gått siden 1800-talllet, blant annet Vår mann i Washingston av Hans D. Høeg, The Revolt of the Elites and the Betrayal of Democracy av Christopher Lasch og The Age of Entitlement: America Since the Sixties av Christopher Caldwell.


Myhre har også skrevet endel om ting som rører seg i amerikansk akademia, både den seriøse og den mer useriøse varianten. Her finner vi tekster om moralfilosofi, moderne kjønns- og raseteori og familien som sosial struktur. Han skygger heller ikke unna temaer som kulturlivets kontroverser, samfunnets maktstrukturer, Machiavelli og hans arvtageremannens plass i samfunnet og selvhjelpsbøker, ei heller populisme og demografiske endringer.


En ting vi har gjort en del av etter at Myhre kom inn i redaksjonen, er å skrive «dobbeltanmeldelser», der Myhre anmelder bøker som tidligere er anmeldt av redaktør Dalberg, og vice versa. Dette gjelder blant annet National Populism: The Revolt Against Liberal Democracy av Roger Eatwell og Matthew Goodwin, To the Finland Station av Edmund Wilson, Why Liberalism Failed av Patrick Deneen og den svenske antologien Klanen.


Men Myhre skriver ikke bare om bøker som beskriver og analyserer virkelighetens verden. Han har også skrevet om skjønnlitteratur, bl.a. Viga-Ljot og Vigdis av Sigrid Undset og westernromanen The Virginian av Owen Wister. I tillegg har han skrevet om H.P. Lovecraft. I tillegg til dette har han også skrevet om det mer moderne underholdningsmediet film, som han har en betydelig større interesse for enn redaktøren. Ja, for Myhre har en levende interesse for nymotens teknologi som fjernsyn, film og computere. EDB-kunnskapene kommer godt med i hans bigeskjeft som nettredaktør for tidsskriftet Føniks.


I løpet av sine fire og et halvt år som redaksjonsmedarbeider i Würmstuggu har Myhre levert mange gode tekster og vært en nøkkelfaktor i den kvalitetshevningen og produktivutetsøkningen som har funnet sted i samme periode. Vi ser frem til flere reflekterte, velskrevne artikler fra Myhres hånd i årene som kommer. Det oplyste borgerskab bes følge med!


(Og til slutt kan vi opplyse våre kvinnelige lesere om at Myhre, som både er atletisk og viril, er enslig og altså «ledig på markedet».)




Foto: Privat

Illustrasjon: J. C. Dahl


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da