Gå til hovedinnhold

Washingtons paradoks


Henry Wiencek: An Imperfect God: George Washington, His Slaves, and the Creation of America
2003, Farrar, Straus and Giroux

Før sommerferien leste jeg denne biografien om George Washington. Dette er den første Washington-biografien jeg har lest. Den er skrevet av journalisten Henry Wiencek og er basert på andre historikeres arbeid samt Wienceks egen originalforskning. Den ble godt motatt av historikermiljøet, i kontrast til kontroversen rundt Wienceks senere Jefferson-biografi (The Master of the Mountain), og Wiencek regnes som en ledende ekspert på Washingtons forhold til slaveri.
       
Boken dekker mesteparten av Washingtons liv, fra hans barndom til hans død, 67 år gammel, i 1799. Den går rett inn i det mest paradoksale ved den amerikanske revolusjonen, nemlig slaveriet. Denne første politiske statsdannelsen som proklamerte at mennesker var født like (i rettigheter, overfor loven), tillot slaveri, at noen mennesker kunne eie andre. Det finnes en enkel forklaring på dette, rotet i pragmatikk og politikk. Om man hadde forsøkt å forby slaveriet med uavhengigheten, ville republikken revet seg i stykker før den ble virkelig født.  Paradokset forsvinner likevel ikke. Hvorfor gikk man så langt i å proklamere menneskets frihet, når man visste at mange mennesker ble eid av andre mennesker? Et fullt svar på dette finner man ikke i denne boken, men den tar for seg hvordan en av de viktigste skikkelsene i dette dramaet, som selv var en velstående slaveeier, forholdt seg til dette.        

Washington er en vanskelig skikkelse å komme inn på, siden han etterlot seg ekstremt lite skriftlig om sine tanker og følelser. De som kjente ham, beskrev ham ofte som reservert og stoisk. Han uttalte seg aldri om slaveriet i noen offentlig forstand, utover sitt testamente, der han friga, og ordnet midler til utdannelse av, alle slavene han eide. Dette testamentet representerer en kraftig fordømmelse av slaveriet som institusjon, men ingen visste at han kom til å skrive noe slikt før hans død. Wiencek argumenterer for at det eksisterer mange hint om Washingtons sanne følelser, stort sett i en del brev, diskusjoner og følere, men også i loggbøker og forretningstransaksjoner.

Wienceks portrett starter med slutten, Washington har en drøm som overbeviser ham om at han snart skal dø, og setter seg ned for å gjøre sitt siste regnskap, og å få fullført noe som til da stod ugjort. Portrettet er ikke et portrett av et perfekt menneske, men en mann som kommer fra en bakgrunn der det å ha slaver regnes som naturlig og akseptabelt. Gradvis, veldig sakte og mot egen interesse og familiens holdninger, begynner denne mannen å innse at dette er en stor urettferdighet, og i sitt siste testamentet uttrykker holdninger som virker langt forut for sin tid, om man tror historien har en retning. Alt i alt et fasinerende portrett om en fascinerende person, som var i midten av et av historiens viktigste og mest paradoksale øyeblikk.


Håkon Daniel Myhre 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer og levde et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne dan

Fra Würmstuggus postkasse: Om språket, historien og Instagram-antirasismen

  Vi har mottatt et brev fra en av våre lesere: Kjære Würmstuggu Jeg er en pensioneret Skolemand der undres: Hvad er Eders Syn paa den moderne antirasistiske Bevægelse slik den har manifestert sig i den offentlige Debat de senere Aar? Er I paa Parti med Fremtiden, eller tilhører I det socio-økonomiske Bundfald der kaldes «hvite, privilegerte Gubber»? De der bad Mig skrive dette Brev, opplyste Mig om at I tidvis publiserer meget avancered Stof der vanskeligt laar sig processere af unge Sind samt Sindene til eldre Borgere der plages af noget der visstnok kaldes «intellektuell Ladskab». Kan De venligst give Mig et svar paa dette? Med venlig hilsen «Pensioneret Skolemand» Redaktør Dalberg svarer: Jamal Sheik fikk mye oppmerksomhet for et års tid siden da han via sin Instagram-konto « rasisme_i_norge » kritiserte TV Norges fjernsynsserie « Nissene over skog og hei » for å ha med en «rasistisk» figur, Espen Eckbo s «Ernst Øystein», og sågar klarte å få strømmetjenesten D-Play til å av