Gå til hovedinnhold

Washingtons paradoks


Henry Wiencek: An Imperfect God: George Washington, His Slaves, and the Creation of America
2003, Farrar, Straus and Giroux

Før sommerferien leste jeg denne biografien om George Washington. Dette er den første Washington-biografien jeg har lest. Den er skrevet av journalisten Henry Wiencek og er basert på andre historikeres arbeid samt Wienceks egen originalforskning. Den ble godt motatt av historikermiljøet, i kontrast til kontroversen rundt Wienceks senere Jefferson-biografi (The Master of the Mountain), og Wiencek regnes som en ledende ekspert på Washingtons forhold til slaveri.
       
Boken dekker mesteparten av Washingtons liv, fra hans barndom til hans død, 67 år gammel, i 1799. Den går rett inn i det mest paradoksale ved den amerikanske revolusjonen, nemlig slaveriet. Denne første politiske statsdannelsen som proklamerte at mennesker var født like (i rettigheter, overfor loven), tillot slaveri, at noen mennesker kunne eie andre. Det finnes en enkel forklaring på dette, rotet i pragmatikk og politikk. Om man hadde forsøkt å forby slaveriet med uavhengigheten, ville republikken revet seg i stykker før den ble virkelig født.  Paradokset forsvinner likevel ikke. Hvorfor gikk man så langt i å proklamere menneskets frihet, når man visste at mange mennesker ble eid av andre mennesker? Et fullt svar på dette finner man ikke i denne boken, men den tar for seg hvordan en av de viktigste skikkelsene i dette dramaet, som selv var en velstående slaveeier, forholdt seg til dette.        

Washington er en vanskelig skikkelse å komme inn på, siden han etterlot seg ekstremt lite skriftlig om sine tanker og følelser. De som kjente ham, beskrev ham ofte som reservert og stoisk. Han uttalte seg aldri om slaveriet i noen offentlig forstand, utover sitt testamente, der han friga, og ordnet midler til utdannelse av, alle slavene han eide. Dette testamentet representerer en kraftig fordømmelse av slaveriet som institusjon, men ingen visste at han kom til å skrive noe slikt før hans død. Wiencek argumenterer for at det eksisterer mange hint om Washingtons sanne følelser, stort sett i en del brev, diskusjoner og følere, men også i loggbøker og forretningstransaksjoner.

Wienceks portrett starter med slutten, Washington har en drøm som overbeviser ham om at han snart skal dø, og setter seg ned for å gjøre sitt siste regnskap, og å få fullført noe som til da stod ugjort. Portrettet er ikke et portrett av et perfekt menneske, men en mann som kommer fra en bakgrunn der det å ha slaver regnes som naturlig og akseptabelt. Gradvis, veldig sakte og mot egen interesse og familiens holdninger, begynner denne mannen å innse at dette er en stor urettferdighet, og i sitt siste testamentet uttrykker holdninger som virker langt forut for sin tid, om man tror historien har en retning. Alt i alt et fasinerende portrett om en fascinerende person, som var i midten av et av historiens viktigste og mest paradoksale øyeblikk.


Håkon Daniel Myhre 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et