Washingtons paradoks

Henry Wiencek: An Imperfect God: George Washington, His Slaves, and the Creation of America. 

2003, Farrar, Straus and Giroux

Før sommerferien leste jeg denne biografien om George Washington. Dette er den første Washington-biografien jeg har lest. Den er skrevet av journalisten Henry Wiencek og er basert på andre historikeres arbeid samt Wienceks egen originalforskning. Den ble godt motatt av historikermiljøet, i kontrast til kontroversen rundt Wienceks senere Jefferson-biografi (The Master of the Mountain), og Wiencek regnes som en ledende ekspert på Washingtons forhold til slaveri.

       

Boken dekker mesteparten av Washingtons liv, fra hans barndom til hans død, 67 år gammel, i 1799. Den går rett inn i det mest paradoksale ved den amerikanske revolusjonen, nemlig slaveriet. Denne første politiske statsdannelsen som proklamerte at mennesker var født like (i rettigheter, overfor loven), tillot slaveri, at noen mennesker kunne eie andre. Det finnes en enkel forklaring på dette, rotet i pragmatikk og politikk. Om man hadde forsøkt å forby slaveriet med uavhengigheten, ville republikken revet seg i stykker før den ble virkelig født.  Paradokset forsvinner likevel ikke. Hvorfor gikk man så langt i å proklamere menneskets frihet, når man visste at mange mennesker ble eid av andre mennesker? Et fullt svar på dette finner man ikke i denne boken, men den tar for seg hvordan en av de viktigste skikkelsene i dette dramaet, som selv var en velstående slaveeier, forholdt seg til dette.        

Washington er en vanskelig skikkelse å komme inn på, siden han etterlot seg ekstremt lite skriftlig om sine tanker og følelser. De som kjente ham, beskrev ham ofte som reservert og stoisk. Han uttalte seg aldri om slaveriet i noen offentlig forstand, utover sitt testamente, der han friga, og ordnet midler til utdannelse av, alle slavene han eide. Dette testamentet representerer en kraftig fordømmelse av slaveriet som institusjon, men ingen visste at han kom til å skrive noe slikt før hans død. Wiencek argumenterer for at det eksisterer mange hint om Washingtons sanne følelser, stort sett i en del brev, diskusjoner og følere, men også i loggbøker og forretningstransaksjoner.

Wienceks portrett starter med slutten, Washington har en drøm som overbeviser ham om at han snart skal dø, og setter seg ned for å gjøre sitt siste regnskap, og å få fullført noe som til da stod ugjort. Portrettet er ikke et portrett av et perfekt menneske, men en mann som kommer fra en bakgrunn der det å ha slaver regnes som naturlig og akseptabelt. Gradvis, veldig sakte og mot egen interesse og familiens holdninger, begynner denne mannen å innse at dette er en stor urettferdighet, og i sitt siste testamentet uttrykker holdninger som virker langt forut for sin tid, om man tror historien har en retning. Alt i alt et fasinerende portrett om en fascinerende person, som var i midten av et av historiens viktigste og mest paradoksale øyeblikk.

Håkon Daniel Myhre