Et langsomt lys består mot midnatt her i kveld,
i dette rommet hvor min bror lot kniven drikke.
Jeg brenner innvendig, men vokter veken vel.
Min bror er kald som is. På kniven hviler blikket.
I stålet ser han det han fryktet mest - seg selv.
Når dagen demrer, vet vi begge at det er
på tide å gå ut. Her kan vi ikke bli.
Vi løper som besatt på stier mellom trær
som ligner gamle menn. Vi skynder oss forbi
hvert spor av menneskelig liv. Vi kan ikke bli her.
For noen vil oss vondt. Det vet vi, så vi venter
med kniven lengselsfult i håndens faste grep.
Min brors forslåtte sinn og mine grå talenter
forent og bundet fast med blodets sterke rep.
Illustrasjon: Anders Zorn
Kommentarer
Legg inn en kommentar