Gå til hovedinnhold

Nettverk - opera - doom


WÜRMSTUGGUS AVDELING FOR BØKER: Alt handler om nettverk i våre dager - profesjonelle nettverk, sosiale nettverk, finansielle nettverk, akademiske nettverk, politiske nettverk, kommunikasjonsnettverk, skjulte nettverk, digitale nettverk, the world wide web. Og nettverkene, flate og fleksible som de er, synes å påvirke verden i langt større grad enn tidligere, på bekostning av mer hierarkske institusjoner som stater, byråkratier og organsasjoner, som historisk har hatt størst betydning. Men er dette noe nytt? Typisk nok for en historiker (en konservativ sådan) synes ikke Niall Ferguson det. Det er dette som er temaet i boken The Square and the Tower: Networks and Power, from the Freemasons to Facebook (2018). Alt det vi ser rundt oss nå av altmer omgripende nettverk som hurtig overfører informasjon og fatter avgjørelser som vedrører millioner av mennesker har en historisk presedens. Nærmere bestemt ved overgangen mellom middelalder og tidlig modene tid. Det handler selvfølgelig om trykkpressen og den kommunikative revolusjonen den medførte. Trykkpressen var en forutsetnng for reformasjonens suksess og de omveltninger denne førte med seg i Europa på 1500-tallet. Den var også en forutsetning for den hurtige spredningen av nye oppdagelser, videnskapelige teorier og politiske ideer på 1500- 1600- og 1700-tallet. Ifølge Ferguson kan denne perioden kalles nettverkenes tidsalder. Fra den franske revolusjon og frem til 1970-tallet styrket de hierarkiske institusjonene seg som historiske aktører på bekostning av nettverkene, med den totalitære gullalder på midten av 1900-tallet som et høydepunkt. Men nå er nettverkene tilbake for fullt. Hvorfor har ikke historikere forsket mer på disse nettverkene? Det handler mye om tilgang på kilder, for uformelle nettverk etterlater seg ikke arkiver som historikere kan meske seg med. Det handler også om manglende forståelse av nettverkteori. Men det har Ferguson lært seg nå, og resultatet et en meget interessant bok Illuminati, spionringer, vitenskapelige samfunn, internettgründere, oppdagere, sosiale medier, britiske jungelkrigere, kommunister, kommunikasjonstknologi, opplysningstenkere, kinesisk internettstruktur, frimureri og innflytelsesrike gutteklubber. Check it out! OVER TIL AVDELNG FOR GAMLE TEGNESERIER: Jeg vil også anbefale P. Craig Russells tegneserie Salome fra 1986. Denne er basert på Oscar Wildes skuespill og også Richard Strauss’ opera, som igjen er basert på skuespillet, og er i så måte av Russells etterhvert tallrike operatgneserier. Handlingen er lagt til Herodes Antipas’ slott og handler om prinsesse Salome, som både er tiltrukket og frastøtt av den hellige mannen Jokanaan AKA Johannes døperen. Russell har på fremragende vis klart å komprimert handlingen til bare noen og tredve sider - inkludert en ganske lang, ordløs dansesekvens. Wildes dialog er i utgangspunktet superb, og Russell er ikke mindre sublim som visuell forteller og illustratør. Alt han tegner, ser fordømt lekkert ut, og hver side er nøye gjennomtenkt for å gi maksimal slagkraft til en historie som ikke etterstreber realisme på noen måte, men som på sitt høypoetiske vis likevel sier noe sant om mennesket og kunsten. De som er interessert i å lese en mer omfattende operategneserie fra Russells hånd, bør lese hans adapsjon av Richard Wagners operatetralogi om Nibelungringen. Kanskje jeg skriver en lengre bloggpost om den en gang. Den er i hvert fall good shit. OVER TIL AVDELNG FOR TUNGROCK: Til slutt vil jeg anbefale en plate jeg oppdaget ved en tilfeldighet her om dagen, nemlig Nailed, debutalbumet til doom metal-bandet Place of Skulls med Victor Griffin (Pentagram, Deathrow) i spissen. Dette er ganske tradisjonell, men uhyre fengende doom med top notch riffing og ganske lavt tempo. Også gjør de en versjon av «Don’t Let Me Be Misunderstood» som er nesten like god som Gary Moores versjon. Platen kom ut i 2001.


Og du, glem aldri hva som skjedde med Lola fra Copacabana.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

Du vil ikke gjette hva redaktøren har lest

  Det har, kanskje ikke så veldig overraskende, gått endel i western her i det siste. Jeg selvfølgelig lest det siste Tex Willer , altså nummer 681, som inneholder tredje episode av historien som ble innledet i nr. 679. I tillegg har jeg lest et par Morgan Kane -bøker. Her skal jeg skrive litt om hvordan disse verkene stemmer overens med de kvaliteter jeg mener et genretypisk heltenarrativ med handling fra Den nye verden i annen halvdel av 1800-tallet bør inneha. I Tex Willer nr, 681 befinner våre venner seg fortsatt i Guatemala, der det er politisk kaos etter president Barrios’ død, og en bande, eller snarere en dødskult, bestående av indianere som går under navnet «La negra muerte» (som også er tittelen på denne episoden) sprer frykt i landet. Banden holder til i noen gamle maya-ruiner (Tikal, etter hva jeg kan se), hvor de blant annet bedriver menneskeofringer. Det blir selvsagt endel action i disse eksotiske omgivelsene, samtidig gjør gamle-Kit og unge-Kit seg kjent med en amerika