17. mai, 1970 Foto: Dagbladet I 1927 vedtok Stortinget en ny fremmedlov. Paragraf 3-3 lød: "Sigøynere og andre omstreifere som ikke kan godgjøre å ha norsk statsborgerskap, skal nektes adgang til riket." 76 år etter at jødeparagrafen i Grunnloven ble opphevet, vedtok altså Norges lovgivende myndighet en sigøynerparagraf . Sigøynerparagrafen ble stående helt frem til 1956, forøvrig samme år som jesuittparagrafen ble opphevet. Da var det elleve år siden Hitler hadde blitt tvunget til å avbryte sitt folkemord på europas sigøynere, der rundt 100 norske sigøynere var blant ofrene. Heldigvis er ikke lenger rasetilhørighet eller etnisitet blant kriteriene for å innvilges adgang til riket, men i nyhetsmediene og den offentlige debatten er det fortsatt vanlig å tenke i rasekategorier når det gjelder sosiale problemer som på en eller annen måte kan knyttes til sigøynere. Særlig ser vi dette når pressen benytter neologismen "romfolk" som synonym for &qu
Katekismus for det oplyste Borgerskab