Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra april, 2019

Multikulturalismens ideologer

Terje Tvedt:
Det internasjonale gjennombruddet
Dreyers forlag, 
2017
Denne boken er det sagt mye om, både for og imot. Jeg skal innrømme at denne anmeldelsen blir nok mer for enn imot, jeg er allerede litt predisponert for å akseptere noen av argumentene til Tvedt. 
For å starte med det deskriptive: Boken er delt i tre deler, der den siste er en slags avrunding på bare ett kapittel. Den første tredjedelen, «Da Norge møtte verden», handler om framveksten av det norske bistandsnettverket i etterkrigstiden. Tvedts sentrale tese i denne delen er at dette ikke var først og fremst hjemmesnekret som et utslag av det norske folks sympatiske sinnelag, men snarere en del av en internasjonal utvikling som oppstod parallelt med FN-systemet, og var i stor grad drevet frem av USA som myk makt mot Sovjetunionen, samt for å bidra til den siste oppløsningen av det gamle europeiske koloni-systemet, som USA (og Sovjetunionen) mente var anakronistisk og kontraproduktivt. Ifølge Tvedt hadde USA ønsket seg ak…

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola (del 2)

To 
(Ein)
Eit lagerrom. Langs veggane er det høge reoler fulle av verktøy, skrot, pappesker, flasker, tapetrullar, bøker, våpen og anna.
Maronsit på ein stol om lag midt på scena. Han held ein vaskekost.
Vaxos. (Kjem dansande frå venstre. Ber ei stor fyrstikkeske.)
Eg veit kor ljoset kjem frå. Sjukna stjerner har bydd meg opp til dans i mange år. Og eg har dansa, eg har gått til kanten av røynsla. Eg har sett kor ljoset står.
(tenner stearinljoset)
Eit uhandgripeleg mørker veks i verda, ein kolsvart vegg som stenger det som er frå det som burde vere. Livlaust mørker. Men eg har kjent på ljoset. Det er her.
(Peikar på hovudet. Fell.)
Maron. (Vaskar golvet.)
Eg ser for meg ein ustemt eksistens, der ingen er aleine. Kvar og ein er nakne notar i eit partitur, og samhandlar som tannhjul i eit ur.

Når en blind lurer en blind

Det er første april, og tradisjonen tro er mediene fulle av mer eller mindre morsomme aprilspøker. Som regel er dette harmløse saker som ikke går ut over andre enn dem som lar seg lure. Noe annet er det imidlertid når man bevisst går inn for å ramme en tredjepart.
Conrad Myrland, daglig leder i den høyreradikale, muslimfiendtlige organisasjonen Med Israel For Fred fant like godt at det var en god idé å lage en aprilspøk om Mads Gilbert. Under overskriften Mads Gilbert: – Stans israelsk apartheid mot palestinske fiskere i Dødehavet skriver Myrland at Gilbert er opprørt over at «etter at Israel erobret Vestbredden i 1967 har de ikke gitt noen fiskerilisenser til palestinske fiskere i Dødehavet». «– Et mer åpenbart eksempel på israelsk apartheid og rasisme skal man lete lenge etter, skriver Gilbert på sin Facebook-side mandag 1. april,» skriver Myrland i sin «satiriske» artikkel. Videre oppfordrer han medlemmene av MIFFs Facebook-gruppe Nordmenn som støtter Israel til å gå inn på Gilberts…