Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola (del 2)



To 
(Ein)

Eit lagerrom. Langs veggane er det høge reoler fulle av verktøy, skrot, pappesker, flasker, tapetrullar, bøker, våpen og anna.

Maron sit på ein stol om lag midt på scena. Han held ein vaskekost.

Vaxos. (Kjem dansande frå venstre. Ber ei stor fyrstikkeske.)

Eg veit kor ljoset kjem frå. Sjukna stjerner
har bydd meg opp til dans i mange år.
Og eg har dansa, eg har gått til kanten
av røynsla. Eg har sett kor ljoset står.

(tenner stearinljoset)

Eit uhandgripeleg mørker veks i verda,
ein kolsvart vegg som stenger det som er
frå det som burde vere. Livlaust mørker.
Men eg har kjent på ljoset. Det er her.

(Peikar på hovudet. Fell.)

Maron. (Vaskar golvet.)

Eg ser for meg ein ustemt eksistens,
der ingen er aleine. Kvar og ein
er nakne notar i eit partitur,
og samhandlar som tannhjul i eit ur.
Sånn vil eg leve livet.

Vaxos. (Reiser seg opp og set seg på stolen.)
Fri og rein
kan aldri tankens rørsle bli i verda.
For røyndomsglansen skin som frå ein spegel,
og ingen veit kor verda kjem frå. Her?
(Peikar på hovudet.)

Maron (Ristar oppgitt på hovudet.)

Eg skjøner kor du vil, men kva for verd
er det du snakkar om, min kjære Vaxos?
Kva om det finst ei mengd av dei, og alle
har opphav i kvart einskilt menneske?
Alt som modnast, vil til slutt forfalle,
hug og medvit like visst som kjøtet.
Eg kjenner også ljoset. 

(Scena blir mørklagt.)

Vaxos
(Etter ei stund:)
Kor er du, Maron? Er det nokon her? Så svar då!

(Bankelydar.)




Illustrasjon: William-Adolphe Bourguereau

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib