Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola



Ein

Vaxos.
Denne verda er ikkje god.

Maron.
Denne verda er ikkje god.

Vaxos.
Ho har aldri vore god.

Maron.
Aldri har ho vore god.

Vaxos.
Me kan tenkje oss ei betre verd. Ei verd utan sorg, sakn, naud, hat. Ei verd me vil ha. Ei verd me kan leve i. I lengda kan me ikkje leve i denne verda. 

Maron
Nei, denne verda kan me ikkje leve i. 

Vaxos
Me kan tenkje oss ei verd utan ufridom, stengsel, fattigdom.

Maron.
Kven seier at den verda ikkje finst? Ho finst i tankane til menneska. 

Vaxos.
Ei verd der du er du, og eg er eg. Der menneska ser kvarandre i auga og seier: "Eg ser deg."

Maron.
Men verda er ikkje god. Vit at verda ikkje er slik ho burde vere. Vit at verda ikkje er god.

Vaxos.
Om morgonen stig sola opp over fjella og kastar ljoset sitt over landet. Kaldt ljos. Ja, kaldt ljos.

Maron.
Kaldt ljos frå ei fjern stjerne.

Vaxos og Maron saman.
Kaldt ljos.

Vaxos
Og me ser det me elles berre hugsar. Me ser det me hugsar, og det er det same. Me hugsar verda, sjølv om det er mørkt.

Maron.
Sjølv om me ikkje ser verda, hugsar me ho. 

Vaxos.
Me veit ho er der.  Ho er eit indre bilete me ber med oss sjølv om me ikkje kan sjå.

Maron.
Me veit ho er der.

Vaxos.
Men me har også biletet av den andre verda med oss. Når me fortel kvarandre om verda har me biletet av den andre verda med oss. Ja, stundom kan me setje ord på ho så me kan sjå for oss.

Maron.
Me kan høyre ho i orda. Me kan sjå ho i mørkret.

Vaxos.
Når du let att auga, vert ikkje verda borte?

Maron
Verda vert borte. Ho forsvinn.

Vaxos.
Kven seier at den verda er meir verkelig enn den andre verda?

Maron.
Er den eine verda meir verkeleg enn den andre?

Vaxos.
Kan me leve i verda utan å tenkje, å drøyme? 

Maron.
Kva er verda utan tankar og draumar? Kva er verda?

Vaxos
Er verda meir enn tankane våre om ho?

Maron. 
Kor kjem tankane om verda frå?

Fortsetjing fylgjer.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Varg Vikernes har ordet

  BOKOMTALE AV ESPEN D To Hell And Back Again Varg Vikernes 2025 I dag forbinder de fleste hardrock med koselige skallede bamser med skjegg og tatoveringer. Men hvis vi går tilbake til det tidlige 90-tallet, var det annerledes. Da var hardrockerne farlige, og den farligste av dem alle var Varg Vikernes aka Greven.  I 1994 ble han dømt for overlagt drap og flere kirkebranner. 31 år senere har Vikernes satt seg ned og skrevet sine memoarer. Akkurat slik musikeren Vikernes gjorde alt selv med enmannsbandet sitt Burzum, har han også gjort alt selv med denne boken. Skrevet selv, lest korrektur selv, ikke alltid med like stort hell, og gitt ut boken selv. Det har blitt en koloss av en bok med sine nesten 700 sider. Opprinnelig er boken skrevet som fem forskjellige bøker, men i år er altså alle bøkene samlet og gitt ut til den hyggelige prisen av 300 kroner. De fem delene er 1: «My Black Metal Story» der Vikernes skriver om hvordan han begynte med metall-musikk og hvordan kretse...

20 spådommer for 2026

  Würmstuggus klarsyntredaksjon har atter funnet frem krystallkulen for å se hva det kommende året har å by på.  1. Donald Trump må gå av som president etter å ha blitt dømt i retten. J.D. Vance tar over, og de fleste synes han gjør en god jobb som den frie verdens leder. 2. Ukraina gjenerobrer alt tapt land fra Russland. 3. Antallet trygdede går ned i Norge. 4. Norske milliardærer som har emigrert til Sveits, begynner å få samvittighetskvaler, og mange av dem velger å remigrere til Norge for å hjelpe til med å finansiere staten. 5. Norge slår England i finalen i verdensmesterskapet i fotball. 6. Sex går av moten. 7. Høyrepopulismen går kraftig tilbake i Europa. 8. Palestinerne innser at Israel er deres venner, og at de jødiske bosetterne på Vestbredden bare er der for å helpe dem. 9. Sportsjournalistene blir endelig anerkjent som en viktig yrkesgruppe. 10. Det råder full harmoni i Würmstuggu-redaksjonen.  11. VG og Dagbladet oppdager at de som er in...

Bokanmeldelse: Integreringen som ikke gikk seg til

  Integreringen som ikke gikk seg til Almir Martin Cappelen Damm Almir Martin har de siste par årene bemerket seg som en uredd stemme i innvandringsdebatten. Han har skrevet en rekke kronikker og kommentarartikler i mange aviser der han går i rette med problematiske forhold som vedrører innvandrerbefolkningen, særlig de med røtter i muslimske land i den tredje verden. I boken Integreringen som ikke gikk seg til bruker han sine erfaringer som mangfoldsrådgiver i skoleverket som utgangspunkt for en informativ bok som både beskriver problemer og foreslår løsninger i et felt som er preget av berøringsangst og frykt for å fremstå som «intolerant» og «rasistisk». Mye av boken handler om utfordringer som er velkjente for lærere og andre som arbeider i skolesektoren. I det første kapittelet skriver Martin om hvordan elever med muslimsk bakgrunn kan oppleve press knyttet til bønn, faste og religiøst funderte diettregler. Det er ikke presset hjemmefra han fokuserer på, men det som komm...