Gå til hovedinnhold

Nakensymjing om hausten: Demiurgiske samtalar under morgonsola



Ein

Vaxos.
Denne verda er ikkje god.

Maron.
Denne verda er ikkje god.

Vaxos.
Ho har aldri vore god.

Maron.
Aldri har ho vore god.

Vaxos.
Me kan tenkje oss ei betre verd. Ei verd utan sorg, sakn, naud, hat. Ei verd me vil ha. Ei verd me kan leve i. I lengda kan me ikkje leve i denne verda. 

Maron
Nei, denne verda kan me ikkje leve i. 

Vaxos
Me kan tenkje oss ei verd utan ufridom, stengsel, fattigdom.

Maron.
Kven seier at den verda ikkje finst? Ho finst i tankane til menneska. 

Vaxos.
Ei verd der du er du, og eg er eg. Der menneska ser kvarandre i auga og seier: "Eg ser deg."

Maron.
Men verda er ikkje god. Vit at verda ikkje er slik ho burde vere. Vit at verda ikkje er god.

Vaxos.
Om morgonen stig sola opp over fjella og kastar ljoset sitt over landet. Kaldt ljos. Ja, kaldt ljos.

Maron.
Kaldt ljos frå ei fjern stjerne.

Vaxos og Maron saman.
Kaldt ljos.

Vaxos
Og me ser det me elles berre hugsar. Me ser det me hugsar, og det er det same. Me hugsar verda, sjølv om det er mørkt.

Maron.
Sjølv om me ikkje ser verda, hugsar me ho. 

Vaxos.
Me veit ho er der.  Ho er eit indre bilete me ber med oss sjølv om me ikkje kan sjå.

Maron.
Me veit ho er der.

Vaxos.
Men me har også biletet av den andre verda med oss. Når me fortel kvarandre om verda har me biletet av den andre verda med oss. Ja, stundom kan me setje ord på ho så me kan sjå for oss.

Maron.
Me kan høyre ho i orda. Me kan sjå ho i mørkret.

Vaxos.
Når du let att auga, vert ikkje verda borte?

Maron. 
Verda vert borte. Ho forsvinn.

Vaxos.
Kven seier at den verda er meir verkelig enn den andre verda?

Maron.
Er den eine verda meir verkeleg enn den andre?

Vaxos.
Kan me leve i verda utan å tenkje, å drøyme? 

Maron.
 Kva er verda utan tankar og draumar? Kva er verda?

Vaxos. 
Er verda meir enn tankane våre om ho?

Maron. 
Kor kjem tankane om verda frå?

Fortsetjing fylgjer.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib