Gå til hovedinnhold

Innlegg

Viser innlegg fra 2020

Godt nytt år!

  Würmstuggu-redaksjonen ønsker alle sine lesere et sanselig, informativt og, fremfor alt, godt nytt år. I 2021 fyller vi ti år! Det blir stas. Vi kommer sikkert til å skrive om omtrent de samme tingene i det nye året som i det gamle. Vi har imidlertid som målsetning å nå ut til flere nasjonaliteter, kjønn og hudfarver. 2021 blir et mangfoldsår. Ta vare på hverandre. Vi holder fanen høyt for Den Gode Moral. Måtte alle gode mennesker skjermes mot provokasjoner, ubehagelige ord og informasjon som kan rokke ved tilvente oppfatninger. Vi håper historien vil nå sitt endelige mål i året som - takket være hvit, kristen, vestlig imperialisme - vil bli kjent som «2021». Hilsen redaktør Dalberg og redaksjonssekretær Myhre.

Kviskraren i mørkret

  18. februar oppdaga den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh en planet i bane utanfor Neptun. Planeten fekk namnet Pluto, etter den greske dødsguden. Same månad tok H.P. Lovecraft til å skrive ei skrekkforteljing som fekk namnet The Whisperer in Darkness . I går las eg The Whisperer in Darkness . Eg har lese forteljinga før, men det er 10-15 år sidan, så det var ikkje mykje eg hugsa av handlinga. Eigentleg var det berre dei siste ti sidene eg kjende att; det var vel dei som gjorde sterkast inntrykk på meg den gongen. Så i praksis var dette ei ny forteljing (kortoman er vel ei meir presis nemning) for meg, sjølv om eg hugsar at eg likte ho godt førre gongen eg las ho. Men sånn er det vel ofte, det er det heilskaplege inntrykket, snarare enn handlinga som festar seg. Men kva skal ein eigentleg seie om denne historia, no som ho står klar i minnet mitt? Klarte Lovecraft å røre ved mine estetiske sentiment og tilfredsstille forventningane mine med omsyn til sjanger, språk, struktur, spen

Die Versunkenen suchen immer noch Erde

Bilde: Leonid Pasternak Hvori et forsøk på en lesning av Rainer Maria Rilkes diktning, påbegynt og avsluttet i slutten av desember år 2020, beskrives for den interesserte leser, eller like gjerne for den uinteresserte leser. Boken det er snakk om er Rainer Maria Rilke: Duino-elegiane Gjendiktet av Åsmund Bjørnstad Aschehoug 2004 Her i Würmstuggu leser vi gjerne lyrikk såfremt den er av tilfredsstillende kvalitet. Men hvordan kan man vite at lyrikken tilfredsstiller kvalitetskravene? Jo, ved å lese den. Men da risikerer man selvfølgelig å lese dårlig lyrikk. Dette er dog en risiko jeg er villig til å ta. Würmstuggu er tross alt en konstant danger zone . Yolo.  Jeg har nå gjennomført en ganske grundig gjennomlesning av Åsmund Bjørnstads gjendiktning av diktverket Duino-elegiane av Rainer Maria Rilke. Jeg leste denne boken for et par år siden også, men det er ikke så mye jeg husker utover at jeg opplevde diktene som interessante, men vanskelig tilgjengelige. Det er for så vidt også inntr

Årskavalkade!

  Det er på tide å oppsummere året. Würmstuggu har opplevd store fremganger dette året, og selv ikke koronaepidemien har klart å sette en stopper for den jevne strømmen av kvalitetsstoff fra vår redaksjon. Så langt i år har vi publisert 103 innlegg, men året er ennå ikke omme, så tallet kommer trolig til å være enda høyere når vi går inn i år 2021. Januar . Redaktør Dalberg startet året med et par anmeldelser av italienske westerntegneserier, litt fun facts om tyske naziledere , litt kunstprosa og en Kunststuggu om Jan Matejko s maleri av Vladislav den korte. Håkon D. Myhre leverte en nekrolog over Christopher Tolkien og en fin og grundig analyse av de nye Star Wars -filmene. Teksten fanget tydeligvis tidsånden, for den ble en av de mest leste artiklene dette året. Februar. Februar ble innledet med en kommentar om Brexit signert redaktøren, før Myhre fulgte opp med Jon Meacham s biografi om Thomas Jefferson , som igjen ble fulgt opp av redaktørens anmeldelse av Joseph J. Ellis ’

Popstuggu: Jesus Christ

  «Jesus Christ» Tekst og melodi: Alex Chilton Vi er endelig kommet til siste luke i vår musikalske julekalender. 25. desember er her, og det er på tide å presentere vår siste sang. De siste dagene har det vært noe spekulasjon i sosiale medier om hva som kommer i siste luke. Etter hva jeg kan se, har de fleste som har ytret seg i denne sammenhengen, trodd at det er grindcore som står på plakaten idag. Både. Brutal Truth og Buffalo Grillz har vært hete tips.  Dessverre må vi skuffe dem, for sangen vi skal presentere idag, er det det amerikanske «powerpop»-bandet Big Star som står for. Hva passer vel bedre på Jesu Kristi fødselsdag enn «Jesus Christ» fra Big Stars tredje album Third (innspilt i 1974, men ikke utgitt før i ‘78)? Dette er en julesang der teksten skildrer et fortryllende tablå fra Betlehemsmarken, med engler, stjerner og Davids by badet i kjærlighetens lys den første julenatt. Sangen er svært enkelt bygget opp: kort intro, vers, refreng, vers, refreng, og til slutt et inst

Popstuggu: The Cabbage

  «The Cabbage» Melodi og tekst: Norman Blake Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. Vi har mottat enda et brev. Kjære Würmstuggu.  Vi er et frilynt ektepar som har fulgt denne julekalenderen siden «day one».  Hver dag har vi gjettet hvilken sang det ble idag, men det har ikke alltid gått like bra, for å si det sånn. Vi håper dette brevet kommer frem før julaften, for vi vil gjerne påvirke redaksjonen før det er for sent.  Med vennlig hilsen Vera og Tormod Kvitvik Rælingen Dere rakk det akkurat! Ettersom det er julaften idag, blir mulighetene til å påvirke redaksjonen stadig mindre i dagene som kommer. Bak dagens luke skjuler det seg en finfin rockelåt med det skotske rockebandet Teenage Fanclub. Mitt personlige favorittalbum med denne gjengen er «Thirteen» deres «vanskelige tredjeplate», og blant de mange fine rockelåtene på denne plate er de

Popstuggu: A Thousand Years

  «A Thousand Years» Tekst og melodi: Steve Lukather og Randy Goodrum Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  «The Seventh One» fra 1987 er et av Totos aller beste album. De aller fleste av sangene der er top notch, men en som skiller seg litt ut, i den grad en Toto-sang kan «skille seg ut», er «A Thousand Years». Dette er en rolig ballade med en undergangspreget tekst om atomkrig eller en eller annen global katastrofe, etter hva jeg kan se gjennom mine hermeneutiske briller. Sangen har er sofistikert arrangement med mye atmosfærisk keyboard, frekk bass og mange smådetaljer.  Midtveis i sangen varter Lukather opp med en nydelig, todelt gitarsolo som er verdt hele inngangsbilletten alene. Kjenner du ikke denne platen, bør du gi den noen omganger på musikkavspillingsutstyret ditt, men pass på å gi «A Thousand Years» noen ekstra runder.

Popstuggu: Epistle No. 81

  «Epistle No. 81» Tekst og melodi: Carl Michael Bellman Arrangement: Leif Edling Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  Er De klar for litt svensk 1700-tallsdoom? Da er De kommet til rett sted, for dagens sang er Fredmans epistel nr. 81, eller «Märk jur vår skugga», som den også er kjent som, diktet og komponert av den svenske nasjonalpoeten Carl Michael Bellman. Men det er hverken Vreeswijks, Åkerstrøms eller Imperiets tolkning vi snakker om idag, men Candlemass’ versjon fra deres album Ancient Dreams (1988). Dette er en versjon som ivaretar den sørgmodige stemningen i teksten og melodien, og kjører hele greie gjennom Leif Edlings doomkvern. Resultatet er ikke spesielt subtilt, og det musikalske formatet yter neppe den elegante, billedrike poesien rettferdighet, til det er gitarene for dominerende, men likevel, eller nettopp derfor, må sang

Popstuggu: Heart of the Sunrise

  «Heart of the Sunrise» Tekst og melodi: Bill Bruford, Jon Anderson og Chris Squire Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  Vi må jo ha med litt ekte 70-tallsprog i denne julekalenderen også. Noe annet ville vært kriminelt. Og skal man ha den beste 70-tallsprogen, går man selvfølgelig til Yes. Dette er den beste sangen fra albumet Fragile . «Heart of the Synrise» er kompleks, tung, eterisk, velspilt og veldig morsom å høre på. Hva teksten handler om, har jeg ingen anelse om.

Popstuggu: Twilight

  «Twilight» Melodi og tekst: Dan Swanö Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  Dan Swanö og hans Edge of Sanity har skjenket verdens hardrockentusiaster mye god og variert musikk, hvorav det meste kan kategoriseres som death metal. Men det er en type death metal handler mer om å utforske og eksperimentere enn å spille «ekstremt» og «brutalt». Kanskje ikke så rart i og med at det er et svensk band, tenker du kanskje? Husk da at vi her snakker om noen av de virkelige pionerene i den svenske, melodiske death metal-stilen.  Min personlige favoritt er «Twilight» fra platealbumet Purgatory Afterglow fra 1994. Selve komposisjonen kjennetegnes av et massivt lydbilde der kraftfull, men samtidig melodisk riffing er det bærende element. Trommespillingen er ganske konvensjonell, uten altfor mye sprell og effekter, og det er er egentlig helt greit, spør d

Popstuggu: Major Keys

  «Major Keys» Komponistar: Gary Moore og John Mole Würmstuggu feirar populærmusikken! Kvar dag fram mot jul presenterer me ein musikalsk komposisjon som redaksjonen finn estetisk tiltalande, emosjonelt stimulerande eller oppløftande.  I dag skal me reise attende til 1970-talet, nærare  bestemt 1977. Men det er korkje punk eller disco det handlar om i dag. Det er jazzrock (eller fusion, om du vil). Collosseum II var eit band som vart leia av trommeslagaren Jon Hiseman, men den store stjerna på laget var gitaristen Gary Moore, som me allereie har møtt her i Popstuggu, og som på denne tida var midt mellom sine to runder med Thin Lizzy. Keyboardist Don Airey var også ein mann med mykje frægd i vente.  På plata War Dance er det særleg «Major Keys» eg set på når eg vil høyre på noko med liv og humør. Dette er ein leiken instrumentallåt der særleg Moore og Airey får skine, sjølvsagt på bakgrunn av ein sprek rytmeseksjon. Låten vekslar mellom frenetiske og meir dempa parti, men dannar til sam

Popstuggu: Ne på kne

«Ne på kne» Tekst og melodi: Eldar Vågan Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. 

Popstuggu: Heroes of Our Time

  «Heroes of Our Time» Melodi: Sam Totman Tekst: Sam Totman og Herman Li Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  Hurtig, melodiøst og virtuost. Slik kan Dragonforce oppsummeres i tre adjektiver. Siden årtusenskiftet har de perfeksjonert powermetalen med en fin rekke album som alle har inneholdt store mengder fornøyelig musikk med kraft og humør. Selv oppdaget jeg ikke bandet før for seks år siden, og på de årene har jeg fått sett dem live et par ganger. Det som overrasket meg en smule første gang jeg så dem, er at de spiller like fort og bra live som på plate. Dragonforces musikk er stort sett sentrert rundt de to overmenneskelige gitaristene Sam Totman og Herman Li. Den gitarakrobatikken disse herrene byr på, kan lett ta pusten fra en uforberedt lytter, og de kjører gjerne på med både tre og fire gitarsoloer i én og samme sang. Selv om «Throu

Popstuggu: Kjærlighet

  «Kjærlighet»  Melodi: Vladimir Cosma Originaltekst: Norman Gimbel Norsk tekst: Rolf Tofte Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. Idag publiserer vi et brev som dukket opp i vår postkasse før helgen. Kjære Würmstuggu, Vi er en dameforening fra Harstad som avholder ukentlige møter der vi diskuterer sminke, mote og håndarbeid. Vi har med interesse fulgt denne julekalenderen, men synes dessverre den i altfor liten grad tar hensyn til kvinners musikksmak. Hvorfor skriver ikke Würmstuggu-redaksjon mer om popmusikk som appellerer til damer? Feminin hilsen Harstad Dameforening Dere har helt rett. Vi har i altfor liten grad skrevet om pop for kvinner. Derfor slår vi idag et slag for Sissel Kyrkjebøs kjempeslager «Kjærlighet» fra 1986. Sangen ble opprinnelig utgitt i engelsk språkdrakt, og Nana Mouskouris originalversjon fikk en viss popularitet også

Popstuggu: 1,000 Eyes

  «1,000 Eyes» Tekst og melodi: Chuck Schuldiner Würmstuggu feirer populærmusikken! Hver dag frem mot jul presenterer vi en musikalsk komposisjon som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende.  Tiden er kommet for å trekke Death, det beste av Floridas tallrike death metal-band, frem i lyset i denne 15. luken i Würmstuggus julekalender. «1,000 Eyes» ble utgitt på albumet Symbolic fra 1995, deres beste utgivelse i mine øyne. På dette tidspunktet var Death mer eller mindre Chuck Schuldiners soloprosjekt, med en jevn strøm av musikere inn og ut av bandet. «1,000 Eyes» er en advarsel mot overvåkningssamfunnet og den trusselen det representerer mot folks privatliv. Komposisjonen er fartsfull og energisk - mye kraftfull riffing og glimrende trommespill fra Gene Hogland. Melodien i refrenget er enkel, men veldig fin. Selvfølgelig bør du gjøre deg kjent med hele Deaths katalog, men har du bare plass til en Death-plate i ditt hus, bør det være Symbolic ,

Popstuggu: Diggi-Loo Diggi-Ley

  «Diggi-Loo Diggi-Ley» Melodie: Torgny Söderberg Lyric: Britt Lindeborg Würmstuggu fejrer Populærmusiken! Varje dag frem mod Kristmesse præsenterer vi en musicalsk Composition der Redactionen finder æstetisk tiltalende, emotionelt stimulerende eller opplöftende.  Aldrig hafvede vel Värden hört en sådan Pop-melodie som den der vandt den ni oc tyvende Europæiske Sang-Konkurrance, som det Aar blev afholdt i Luxembourg. Herreys-Bröder hafvede tydeligen øfvd hårdt baade på Sang, Harmonie oc Dance-Koreographie, oc de imponerede det Europæiske publique storligen. Den ejendomlige Lyric der handle om et «jeg» der en Dag kommer ofver Guld-Fodtøi med supernaturlige Ægenskabe. Melodien frembringer en Lycko-Kjänsel som correspondere godt med det der i Lyricen formidles. Sangen kan godt kaldes en «Humeur-Bombe». Herreys-Brøder leverede en Pop-Melodie der uden Tvivel var bättre end baade det foregaaende Aarets og det næste Aarets vindere af Sang-Konkurrancen. Ja, denne Pop-Melodie er ikke bare

Popstuggu: Long Away

  «Long Away»   Tekst og melodi: Brian May Dramatis personae: Redaktør Dalberg . Würmstuggu-redaktør. Kateket for det oplyste Borgerskab Olsen . Venn af Dalberg. En lyssky skikkelse. Akt 1 Aften. Lysforhold og beklædning vidner om at det er midt i December. Dalberg . (Snakker i telefonen. Virker nervøs.) Jeg kan forsikre Dem om at De skal få pengene. Jeg trenger bare litt mer tid. (Får øie paa Olsen.) Jeg ringer dem senere. Olsen . Dalberg! Godt at se Dem. Tak for sidst. Det var hyggelig at tilbringe forleden aften med Dem. Dalberg . (Ler hjertelig.) Ja, det er sikkert og visst, Olsen. Det ble kanskje en tår over tørsten, men det maa nesten til når to gode venner som ser hinanden saa altfor sjelden drøfter mellemkrigstidens tyske kultur og litteratur. Olsen . Saa sandt som det er sagt! (Betænker sig.) Ja, De kom Dem trygt hjem, formoder jeg? Dalberg . Nåja. Nogle vanskeligheder blev det såvisst, men omsider kom jeg mig da hjem. Nå, hvad bedriver De idag? Har De