Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Major Keys

 


«Major Keys»

Komponistar: Gary Moore og John Mole


Würmstuggu feirar populærmusikken! Kvar dag fram mot jul presenterer me ein musikalsk komposisjon som redaksjonen finn estetisk tiltalande, emosjonelt stimulerande eller oppløftande. 


I dag skal me reise attende til 1970-talet, nærare  bestemt 1977. Men det er korkje punk eller disco det handlar om i dag. Det er jazzrock (eller fusion, om du vil). Collosseum II var eit band som vart leia av trommeslagaren Jon Hiseman, men den store stjerna på laget var gitaristen Gary Moore, som me allereie har møtt her i Popstuggu, og som på denne tida var midt mellom sine to runder med Thin Lizzy. Keyboardist Don Airey var også ein mann med mykje frægd i vente. 


På plata War Dance er det særleg «Major Keys» eg set på når eg vil høyre på noko med liv og humør. Dette er ein leiken instrumentallåt der særleg Moore og Airey får skine, sjølvsagt på bakgrunn av ein sprek rytmeseksjon. Låten vekslar mellom frenetiske og meir dempa parti, men dannar til saman eit tilfredsstillande heile. Gary Moore er jo mest kjent som heavy- og bluesgitarist, men han meistra også jazz på ein framifrå måte, sjølv om dette etterkvart forsvann frå solorepertoaret hans. 


No kjem eg ikkje på noko meir å seie om denne flotte melodien, så da er det berre å ynskje dykk velkommen attende i morgon. Då skal me opne den 20. luka. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H

Står Würmstuggu bak Simen Bondevik?

  Det siste døgnet har vi mottatt en rekke henvendelser fra lesere som lurer på om det er vi som har skrevet denne kronikken i Aftenposten, der Simen Bondevik klager sin nød over at han har fått Twitter-kontoen sin sperret og låst, angivelig fordi han har trykket like på en tweet fra mikropartiet Sentrum om det kontroversielle temaet funksjonshemmedes rettigheter. I kronikken skriver Bondevik at han er skuffet over Elon Musks nye, mer ytringsfrihetsvennlige regime på Twitter. De oppsiktsvekkende opplysningene om sensur og politisk styring som har kommet for dagen etter at Musk overtok, men knapt blitt rapportert om i norsk presse, nevner han selvfølgelig ikke. Det gjør man vanligvis ikke i den venstreorienterte skravleklassen. Spørsmålet våre lesere stiller, er altså om Simen Bondevik og hans «organisasjon» Unge Sentrum bare er påfunn fra Würmstuggu-redaksjonen etter samme mønster som de figurene vi har skapt ved hjelp av Twitter-kontoer og fingerte leserbrev til avisene for å gjøre n

Würmstuggu avslører: Vi trollet nyhetsbildet

  Den observante Würmstuggu -leser har nok fått med seg at vi ved enkelte anledninger har prøvd oss på den humoristiske genren «satire» i det siste. Vi innrømmer gjerne at vi har har latt oss inspirere av komikeren Andrew Doyles hyperwoke figur «Titania McGrath» . «Titania» var i utgangspunktet en parodikonto på Twitter, men har etterhvert også blitt spaltist i diverse publikasjoner, særlig Spike , og har dessuten gitt ut et par bøker.  Vi hadde også lyst til å lage figurer som kunne oppfattes som virkelige personer som lever et eget liv utenfor Würmstuggus spalter. Den siste tiden tiden har det pågått en debatt om fenomenet kanselleringskultur, altså forsøk på å frata folk jobben basert på meninger de gir uttrykk for. Dette er noe vi i redaksjonen har opplevd selv. Vi har lagt merke til at folk som støtter slike kanselleringsforsøk, vanligvis ut fra et «woke» venstreradikalt ståsted, som regel benekter at slikt finner sted, i hvert fall her i Norge. Derfor tenkte vi at dette kunne da