Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Major Keys

 


«Major Keys»

Komponistar: Gary Moore og John Mole


Würmstuggu feirar populærmusikken! Kvar dag fram mot jul presenterer me ein musikalsk komposisjon som redaksjonen finn estetisk tiltalande, emosjonelt stimulerande eller oppløftande. 


I dag skal me reise attende til 1970-talet, nærare  bestemt 1977. Men det er korkje punk eller disco det handlar om i dag. Det er jazzrock (eller fusion, om du vil). Collosseum II var eit band som vart leia av trommeslagaren Jon Hiseman, men den store stjerna på laget var gitaristen Gary Moore, som me allereie har møtt her i Popstuggu, og som på denne tida var midt mellom sine to runder med Thin Lizzy. Keyboardist Don Airey var også ein mann med mykje frægd i vente. 


På plata War Dance er det særleg «Major Keys» eg set på når eg vil høyre på noko med liv og humør. Dette er ein leiken instrumentallåt der særleg Moore og Airey får skine, sjølvsagt på bakgrunn av ein sprek rytmeseksjon. Låten vekslar mellom frenetiske og meir dempa parti, men dannar til saman eit tilfredsstillande heile. Gary Moore er jo mest kjent som heavy- og bluesgitarist, men han meistra også jazz på ein framifrå måte, sjølv om dette etterkvart forsvann frå solorepertoaret hans. 


No kjem eg ikkje på noko meir å seie om denne flotte melodien, så da er det berre å ynskje dykk velkommen attende i morgon. Då skal me opne den 20. luka. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hatpropaganda i skolebibliotekene

  Vi har mottatt et foruroligende brev fra en av våre lesere. Vi publiserer det i uavkortet form.  Kjære Würmstuggu Jeg er en kjærlig forelder til en 15-åring som går på ungdomsskolen. Her om dagen kom hen hjem og fortalte noe som rystet vår lille familie langt inn i ryggmargen. Dette hendte mens klassen var på biblioteket for å finne en bok å lese. Mens vår unge skoleelev gikk der mellom bokhyllene på jakt etter lesestoff, fikk hen øye på noen bøker hen har hørt meget om, men aldri lest. (Vi er påpasselige med å gi hen egnet litteratur med gode verdier.) Der stod nemlig «Harry Potter»-bøkene av J.K. Rowling i all sin fargerike, forlokkende prakt. Her må noen ha sovet i timen, tenkte vi, for ingen som følger med i nyhetsbildet kan vel ha unngått å få med seg at Rowling er en moderne hatprofet som sprer sin giftige transfobiske propaganda ikke bare på «sosiale medier», men også gjennom disse tilsynelatende harmløse barnebøkene og de filmene de er basert på. Da vårt barn konfronterte bib

Rasehets i NRK

  En ting mange ikke er klar over, er at japanske gameshow av den særegne typen som nylig ble parodiert på NRK, har dype røtter i japansk tradisjon. De eldste variantene av denne underholdningsformen kan dateres helt tilbake til 700-tallet, og mye tyder på at de er enda eldre enn det.  Disse gameshowene utgjør en inngrodd del av den japanske kulturen og spiller en grunnleggende rolle for enhver japaners identitet og selvforståelse. Og dette gjelder ikke bare japanere. Japans enorme påvirkning på andre østasiatiske kulturer gjennom århundrene har ført til at det japanske gameshowet også med tiden har blitt en del av folkesjelen i land som Korea, Kina, Vietnam, Laos, Kambodsja, Thailand og Mongolia, medregnet disse nasjonenes diasporaer på andre kontinenter og ellers alle som har en eller annen genetisk forbindelse til disse folkene. Derfor er det beklagelig at NRK har tillatt seg å angripe denne essensielle delen av den østasiatiske raseånd på denne måten.  Würmstuggu berømmer derfor at

"Palestinerne burde vært utryddet fra jorden."

Den islamkritiske og proisraelske propagandaorganisasjonen Med Israel For Fred har en aktiv tilstedeværelse på Facebook. På organisasjonens Facebook-side og i gruppen " Nordmenn som støtter Israel " foregår det daglig livlig debatt om aktuelle temaer som opptar norske israelvenner: bibelske profetier om endetiden, muligheten for et renraset stor-Israel, Arbeiderpartiets bånd til nazismen og islam, nyhetsmedienes store antisemittiske/sosialistiske konspirasjon og fremfor alt - hvorvidt det eksisterer palestinere, og om disse menneskene har livets rett.  De fleste har vel etterhvert fått med seg at Facebook-kommentarer regnes som offentlige ytringer, og at dette medfører et redaksjonelt ansvar. Daglig leder Conrad Myrland og hans moderatorer har et svært avslappet forhold til dette. Det skal svært mye til før rasistiske kommentarer blir fjernet. Kanskje ikke så rart egentlig, i og med at organisasjonen ser på det som sin hovedoppgave å forsvare politikken til et