Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Major Keys

 


«Major Keys»

Komponistar: Gary Moore og John Mole


Würmstuggu feirar populærmusikken! Kvar dag fram mot jul presenterer me ein musikalsk komposisjon som redaksjonen finn estetisk tiltalande, emosjonelt stimulerande eller oppløftande. 


I dag skal me reise attende til 1970-talet, nærare  bestemt 1977. Men det er korkje punk eller disco det handlar om i dag. Det er jazzrock (eller fusion, om du vil). Collosseum II var eit band som vart leia av trommeslagaren Jon Hiseman, men den store stjerna på laget var gitaristen Gary Moore, som me allereie har møtt her i Popstuggu, og som på denne tida var midt mellom sine to runder med Thin Lizzy. Keyboardist Don Airey var også ein mann med mykje frægd i vente. 


På plata War Dance er det særleg «Major Keys» eg set på når eg vil høyre på noko med liv og humør. Dette er ein leiken instrumentallåt der særleg Moore og Airey får skine, sjølvsagt på bakgrunn av ein sprek rytmeseksjon. Låten vekslar mellom frenetiske og meir dempa parti, men dannar til saman eit tilfredsstillande heile. Gary Moore er jo mest kjent som heavy- og bluesgitarist, men han meistra også jazz på ein framifrå måte, sjølv om dette etterkvart forsvann frå solorepertoaret hans. 


No kjem eg ikkje på noko meir å seie om denne flotte melodien, så da er det berre å ynskje dykk velkommen attende i morgon. Då skal me opne den 20. luka. 

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H