Kviskraren i mørkret

18. februar oppdaga den amerikanske astronomen Clyde Tombaugh en planet i bane utanfor Neptun. Planeten fekk namnet Pluto, etter den greske dødsguden. Same månad tok H.P. Lovecraft til å skrive ei skrekkforteljing som fekk namnet The Whisperer in Darkness.

I går las eg The Whisperer in Darkness. Eg har lese forteljinga før, men det er 10-15 år sidan, så det var ikkje mykje eg hugsa av handlinga. Eigentleg var det berre dei siste ti sidene eg kjende att; det var vel dei som gjorde sterkast inntrykk på meg den gongen. Så i praksis var dette ei ny forteljing (kortoman er vel ei meir presis nemning) for meg, sjølv om eg hugsar at eg likte ho godt førre gongen eg las ho. Men sånn er det vel ofte, det er det heilskaplege inntrykket, snarare enn handlinga som festar seg.

Men kva skal ein eigentleg seie om denne historia, no som ho står klar i minnet mitt? Klarte Lovecraft å røre ved mine estetiske sentiment og tilfredsstille forventningane mine med omsyn til sjanger, språk, struktur, spenning og så vidare? Ja, det vil eg bestemt seie. Dette er ei perfekt oppbygd skrekkfortejling med ein god dose science fiction og, om ikke heilt realistiske, så i alle fall i nokon grad, truverdige karakterer, i alle fall innanfor historias og sjangerens rammer. Vi snakkar her om eit av dei klaraste døma på den «kosmiske skrekken» Lovecraft er kjent for. Sjølv om handlinga utspelar seg på landsbygda i New England, handlar ho djupast sett om medvitets natur, epistemologiens grenser og jordklodens plass det store, uendelege kosmos. Forteljinga er fortalt i fyrste person av ein av desse eksentriske akademikarane som me ofte treffer i Lovecrafts forteljingar. Spenninga vert gradvis bygt opp, dels i form av brev som litt etter litt avslører dei unemnelege sanningane som dannar kjernen i narrativet.

Om du lurer på den eigentlege årsaka til oppdaginga av planeten Pluto i 1930, bør du lese The Whisperer In Darkness.

(The Whisperer in Darkness har tidlegare blitt omtalt på Würmstuggu av Håkon D. Myhre. Hans omtale kan du lese her.)

Bilde: Side frå originalmanuskriptet (Wikimedia Commons)

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet: «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og...

Les mer

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen? Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å...

Les mer

Når #metoo dreper

Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer. I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge...

Les mer

Würmstuggu

Søk i denne bloggen