Gå til hovedinnhold

Popstuggu: Jesus Christ

 


«Jesus Christ»

Tekst og melodi: Alex Chilton


Vi er endelig kommet til siste luke i vår musikalske julekalender. 25. desember er her, og det er på tide å presentere vår siste sang. De siste dagene har det vært noe spekulasjon i sosiale medier om hva som kommer i siste luke. Etter hva jeg kan se, har de fleste som har ytret seg i denne sammenhengen, trodd at det er grindcore som står på plakaten idag. Både. Brutal Truth og Buffalo Grillz har vært hete tips. 


Dessverre må vi skuffe dem, for sangen vi skal presentere idag, er det det amerikanske «powerpop»-bandet Big Star som står for. Hva passer vel bedre på Jesu Kristi fødselsdag enn «Jesus Christ» fra Big Stars tredje album Third (innspilt i 1974, men ikke utgitt før i ‘78)? Dette er en julesang der teksten skildrer et fortryllende tablå fra Betlehemsmarken, med engler, stjerner og Davids by badet i kjærlighetens lys den første julenatt. Sangen er svært enkelt bygget opp: kort intro, vers, refreng, vers, refreng, og til slutt et instrumentalt parti, og så er det slutt. Alex Chilton synger pent, gitarene lyder litt skranglete, trommingen er tidvis dramatisk og i det siste partiet kommer en saksofon inn og skaper litt mer fylde og «trøkk» i lydbildet. En fin sang som det er lett å få på hjernen.


Würmstuggu har nå feiret populærmusikken. Siden første desember har vi presentert musikalske komposisjoner som redaksjonen finner estetisk tiltalende, emosjonelt stimulerende eller oppløftende. Og den siste sangen i Popstuggu må sies å oppfylle alle tre kriterier. 


Redaksjonen ønsker det oplyste Borgerskab en gledelig jul!





Illustrasjon: Charles Le Brun, 1689


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Troller Würmstuggu nyhetsbildet igjen?

  Det siste døgnet har vi mottatt en del henvendelser fra våre lesere angående denne artikkelen i VG. Er denne «Selma Moren, debattjournalist og kommentator» bare en oppdiktet Würmstuggu-figur? er det noen som spør. Er det bare redaksjonen som er ute og troller nyhetsbildet igjen?  Dette har vi avkreftet tidligere, men likevel er det ikke helt usant. Det er ikke vi som har skapt figuren, det er det noen i VGs satireredaksjon som har gjort, men akkurat denne artikkelen er det vi som har ført i pennen. Vi har nemlig inngått en avtale med VG om å levere «Selma»-stoff i tiden fremover. Men vi er ikke de eneste, for «Selma» er et gruppeprosjekt med flere bidragsytere, både fra VG-redaksjonen og eksterne. Vi synes det er en morsom utfordring å se nyhetsbildet gjennom øynene til en tenåringspike som kanskje er litt trangsynt og ikke så veldig smart, men som kompanserer med et stort hjerte og tro på seg selv. Det er flere «kommentarer» som allerede er skrevet og som bare venter på å bli publ

Bokomtale: Ugress & omstendigheter

  En kveld tidlig i oktober satte jeg meg ned og leste Michaels Konupeks diktsamling Ugress & omstendigheter . Efter å ha lest den to ganger, slo to tanker ned i mitt hode: 1) Om kort tid vil jeg trolig ha glemt hele boken, og 2) for de aller fleste vil boken forbli fullstendig ukjent, kun en anonym bokutgivelse i en smal genre som ble utgitt uten brask og bram en gang i 2024, med mindre noe helt spesielt skulle skje, som for eksempel at Konupek skulle bli en folkekjær realitykjendis eller mottager av Nobels litteraturpris. Derfor satte jeg meg ned og skrev denne teksten, som her siteres i sin helhet:  «Den tsjekkisk-norske forfatteren Michael Konupek er for meg et nytt navn, men ifølge omslagsteksten på den ferske diktsamlingen Ugress   & omstendigheter har han utgitt flere skjønnlitterære verk, deriblant romanen Böhmerland 600 cc . Boken har et monokromt omslag i en farve jeg vil kalle «mørk militærgrønn» og inneholder informasjon om tittel, forfatter, genre og forlag. Boken

Når #metoo dreper

  Søndag 24. mars begynte et mareritt for den prisbelønte amerikanske serieskaperen Ed Piskor, kjent for tegneserier som «Hip Hop Family Tree», «Wizzywig» «Red Room» og «X-Men: Grand Design», og ikke minst den svært populære Youtube-kanalen «Cartoonist Kayfabe». En kvinne ved navn Molly Dwyer postet en «historie» på Instagram der hun fremla et nøye kuratert utvalg chatmeldinger fra 2020 som kunne gi inntrykk av at Piskor forsøkte å flørte med henne. På dette tidspunktet var Dwyer 17, snart 18 år, og Piskor var 37. De kontekstløse chatmeldingene ble ledsaget av grove anklager om «grooming» og uanstendig omgang med en mindreårig. Noen tok et skjermbilde av Instagram-posten og spredde den på sosiale medier. Dermed var helvete igang for Ed Piskor. Internettmobben begynte å samle seg for å ta ned nok et offer.  I løpet av timer ble det en allment akseptert sannhet at Piskor var en pedofil overgrepsmann, eller i beste fall en «creepy old man» som prøvde å komme ned i buksene på unge piker. H