Würmstuggu

  Neste morgen ved Wounded Knee Vidar Sundstøl Tiden, 2026 Etter å ha lest - og anmeldt - alle romanene Vidar Sundstøl har skrevet siden 2019, har jeg etterhvert kommet til den oppfatningen at omtrent ingen andre norske, nålevende forfattere (kanskje med unntak av Karl Ove Knausgård) gir meg den samme graden av litterær tilfredsstillelse som den jeg får ut av hans romaner. For et par dager siden leste jeg ferdig den siste romanen hans, Neste morgen ved Wounded Knee , som kom ut i januar i år. I likhet med de andre romanene fra Sundstøl de siste årene er også denne boken kort  - under 130 sider - og mer opptatt av indre sjelsliv enn ytre handling. Denne bokomtalen ble påbegynt et par dager etter at jeg fullførte lesningen av den, og avsluttet en uke senere. Romanen har med andre ord blitt et stadig blekere minne under arbeidet med teksten.   Hovedpersonen, som forblir navnløs gjennom hele romanen (noe som for så vidt også gjelder alle de andre karakterene) er en forf...

  BOKANMELDELSE AV HÅKON D. MYHRE Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet Pål-Henrik Hagen 2026 Nylig mottok jeg en utgave av Pål-Henrik Hagens bok Hysteri og vanvidd i norsk offentlighet . Dette er en samling essayer skrevet av Hagen for nettmagasinet Subjekt over en fem års periode, der Hagen snakker om alt fra koronapandemien (og hvordan myndighetene håndterte den) til hans gryende støtte til Donald Trump og MAGA-bevegelsen. Den inkluderer også noen innledende tekster der forfatteren reflekterer litt over sin egen intellektuelle reise og de siste årenes politiske utviklinger. Tekstene er organisert etter tematikk, snarere enn strengt kronologisk, som gjør boken mer lesbar. Boken har et omfattende noteapparat, men i stedet for tradisjonelle henvisninger har man et sett med lenker til aktuelle nettsider. Det er også en QR-kode bak i boken som leder leseren direkte til en nettside der lenkene er lagret. Dette systemet var antakelig uunngåelig, da de fleste teksten...

  BOKANMELDELSE AV ESPEN DALBERG Kruttårnet   Jens Bjørneboe Gyldendal, 1969 Kruttårnet er bok to i trilogien Bestialitetens historie av Jens Bjørneboe. Bøkene utkom i årene 1966–1972 og representerte en mørk dreining i Bjørneboes forfatterskap. De første bøkene hans var en form for tendensromaner der han tok for seg saker som skolevesenet ( Jonas ), fengselsvesenet ( Den onde hyrde ) og rettsoppgjøret etter krigen (Under en hårdere himmel). Kruttårnet er ikke en tendensroman, men Bjørneboe har likevel sterke meninger om mangt og meget i denne boken også. Undertegnede har ikke lest denne boken siden han var ung mann på midten av 90-tallet, og den gang gjorde sen stort inntrykk. Derfor var spenningen stor for om den fremdeles holdt mål. Bokas rammefortelling foregår på en mentalinstitusjon i Frankrike. Historiens forteller er vaktmester ved institusjonen, selv om mesteparten av arbeidsdagen tilsynelatende går med til å slarve med innsatte og ansatte, drikke vin og sp...

  Kukene/Kukane Erlend Loe Cappelen Damm, 2025 Som «alle andre» leste jeg Naiv super på 1990-tallet (og det med fornøyelse, så vidt jeg husker), men siden har jeg ikke lest en eneste av romanene hans. Før nå. Jeg har nemlig just lest hans nyeste roman, Kukene/Kukane . Av en eller annen grunn er romanen utgitt både på bokmål og på nynorsk i ett og samme bind. Boken er altså nøyaktig dobbelt så tykk som den egentlig trenger å være. Under min lesning valgte jeg å hoppe jeg litt frem og tilbake mellom de to målformene, og jeg vil anslå at jeg leste omtrent 50 % av boken på bokmål og 50 % på nynorsk. Det følgende er ikke utelukkende en redegjørelse for rent personlige betraktninger, men også et resultat av en ukelang konversasjon om verkets litterære kvaliteter. I åpningscenen mister hovedpersonen Tander sitt forplantningsorgan mens han står i dusjen. Det lander på baderomsflisene med et klask. Scenen er forholdsvis udramatisk skildret, og slett ikke blodig. Der organet har vært, er d...

  Phoenix Force er en romanserie med tilknytning til bøkene om Mack Bolan . I Norge kom det ut en håndfull bøker fra serien rundt 1990, da under tittelen «Commando 5», og jeg var en av de ivrige leserne da. Ja, jeg vil faktisk si at disse bøkene har betydd ganske mye for meg som lesende menneske. Det er lenge jeg har lest noe fra denne serien nå, så da jeg her om dagen kom over et digitalisert eksemplar av bok 10, Korean Killground fra 1984, tenkte jeg at det sannelig skulle være moro å lese en bok om denne antiterror-gruppen igjen. Som tenkt, så gjort. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueliggjøre verkets objektive kvaliteter.  Korean Killground  er en effektivt fortalt actionroman med handling lagt til Korea, både nord og sør for den 38. breddegrad. Boken, som ble utgitt bare måneder etter at et fly fra Korean Air Lines ble skutt ned av Sovjetunionen, handler om et oppdrag der de fem spesialsolda...

  Fra en annen virkelighet Gunvor Hofmo Gyldendal, 1948 Jeg har en tid gått rundt og tenkt at jeg burde gjøre meg litt kjent med Gunvor Hofmos forfatterskap. Hun regnes jo som en av de store stemmene i norsk etterkrigspoesi, men min kjennskap til henne har vært begrenset til noen få dikt samt noen biografiske detaljer. Derfor satte jeg meg i går ned for å lese Hofmos andre dikssamling, Fra en annen virkelighet, fra 1948. Boken inneholder 33 dikt, som dels er skrevet i tradisjonell, bunden form, og dels i moderne, frie vers. Hofmo har med andre ord ett ben i en eldgammel, ærverdig poetisk tradisjon, og ett i det som skulle bli den litterære ørkenen norsk lyrikk er idag. Samlingen er delt inn i fire avdelinger. Den første består av 14 dikt, de fleste ganske korte - en til to sider - og det syv sider lange «Ungdom». De aller fleste titlene på diktene avsluttes med en ellipse, uten at det er lett å bli klok på hva meningen med ellipsen er. I åpningsdiktet, «Ønsket», settes tonen...

  Tollak til Ingeborg Tore Renberg Cappelen Damm, 2020 Under et besøk på mitt lokale bibliotek her om dagen ble jeg anbefalt romanen Tollak til Ingeborg av Tore Renberg. Ettersom jeg setter pris på en god roman, og dessuten er ukjent med Renbergs forfatterskap (skjønt jeg er godt kjent med ham som mediepersonlighet), tok jeg boken med meg hjem og foretok en gjennomlesning. Det følgende skal ikke forstås som en underrettelse om personlige preferanser, men som et forsøk på å anskueligjøre verkets objektive kvaliteter. Hovedpersonen og fortellerstemmen i boken er den gamle einstøingen Tollak, som på handlingens nåtidsplan er en enkemann med mange hemmeligheter, overfor samfunnet og, enda viktigere, overfor familien. Romanen er i sin helhet fortalt fra Tollaks perspektiv, så noen ytre korrektiver til handlingen slik den fremstilles av ham, finnes ikke. Så kan man diskutere om vi har å gjøre med en såkalt upålitelig forteller. Utelatelsene er ofte like talende som informasjonen v...

  Det gode mennesket i Sandvika Vigdis Hjort Cappelen Damm, 2025 Undertegnede har ikke lest Vigdis Hjort siden en eller annen gang på 80-tallet. Anne + Jørgen = sant het boken, og den var et fenomen i barnelitteraturen da den kom i 1985. Siden har Vigdis Hjort gitt ut en hel haug med bøker, alle med det til felles at jeg ikke har lest noen av dem. Jeg mener å erindre at jeg prøvde meg på Arv og miljø , men jeg husker at jeg ikke fullførte boka. Ved mitt siste besøk på det lokale biblioteket plukket jeg med meg hennes siste utgivelse Det gode mennesket i Sandvika , delvis på grunn av det stilige omslaget og delvis fordi boka var kort. Jeg har alltid hatt sansen for forfatteren i de intervjuene jeg har lest og sett, så boka ble med hjem.  Boka er en ganske typisk norsk samtidsroman der fortelleren er en forfatter med sans for alkoholens gleder. Hovedpersonen blir stamkunde på en pub i Sandvika, der hun gradvis blir kjent med etablissementets stamkunder. Særlig er det en a...

  BOKOMTALE AV HÅKON D. MYHRE Energikrisen - og løsningen på den Jonas K. Nøland og Sara Nøland Kagge, 2026 Jeg leste akkurat Energikrisen , skrevet av Jonas K. Nøland sammen med hans kone Sara Nøland. Denne boken er en beskrivelse av de problemene energisystemene i verden og Norge står ovenfor, og hvordan dette kanskje kan løses. Men først og fremst er dette en bok som argumenterer for kjernekraft, særlig i Norge. Det er også dette som har preget samtalen rundt boken.  Til tross for at denne boken dekker et veldig komplisert og teknisk krevende tema, er den lettlest, og ikke vanskelig å henge med på. Jeg, som ikke har noen spesialkompetanse på dette feltet, hadde ingen problemer med å følge bokens argument. Dette er støttet av en grunnleggende pedagogisk struktur og tone. Den er delt i tre deler, der den første handler om hvordan energisystemet fungerer, den andre om problemene og krisene vi står ovenfor, og den tredje om muligheter for løsning. Del en og to er ikke k...

  Duino-elegiar Rainer Maria Rilke Attdikta av Jon Fosse Samlaget, 2022 No har eg nett lese Rainer Marie Rilkes diksamling - eller kan hende ein lyt seie lange dikt - Duino-elegiar i Jon Fosses attdikting. To gonger har eg lese boka: fyrst langsamt og grundig, så raskt og intuitivt. Eg trur båe måtar har noko for seg, særleg med tanke på at eg har lese boka før, men då i attdiktinga til Åsmund Bjørnstad. Førre gongen var i desember 2020, og då utløyste gjennomlesnga ei bokmelding . I den bokmeldinga ser eg no at eg skriv at eg las boka «for et par år siden». Totalt sett har eg altså lese Duino-elegiar fire gonger. Og framleis er ikkje boka lett å få tak på. Ho inneheld ti «elegiar» (som eg antek ber dette namnet meir fordi dei formelt står i tradisjonen etter den klassiske verseforma elegi , enn at dei har innhald som er «elegisk» i den kvardagslege tydinga av ordet), men eigentleg er det snakk om eit langt dikt med kompleks tematikk og eit omfattande, men einheitleg system...

  Würmstuggus lesere kan umulig ha unngått å få med at Karl Ove Knausgårds romanserie om «Morgenstjernen» er blitt en hit i redaksjonen. Men den første boken i serien har så langt ikke blitt anmeldt her. Nå har imidlertid Håkon D. Myhre lest den, og han kunne naturlig nok ikke dy seg for å anmelde den, formodentlig til glede for det opyste Borgerskab. Morgenstjernen Karl Ove Knausgård Oktober, 2020 Nå har jeg endelig lest Knausgård, mannen som sies å være den viktigste nålevende norske forfatteren. Dette er selvsagt et stort hull, men jeg er jo ikke vanligvis så veldig interessert i såkalt «samtidslitteratur». Jeg leste Morgenstjernen , første bok i hans nyeste, og fortsatt pågående, romanserie med samme navn. Morgenstjernen er en slags ensemble-roman. Den følger mange forskjellige skikkelser i separate kapitler, og handlingen dekker bare et kort tidsrom. Alt er skrevet i førsteperson med kapitlene titulert etter karakterene, og tilknytningene mellom disse er minimale. Un...

  Jeg var lenge død Karl Ove Knausgård Oktober, 2025 Hvor mange bøker Karl Ove Knausgård har planer om å skrive i romanserien som begynte med Morgenstjernen i 2020, vet jeg ikke, men etter å ha lest bok seks, Jeg var lenge død , aner jeg at vi nærmer oss slutten.  Romanene i denne serien er alle skrevet i førsteperson. I noen av dem møter vi flere fortellerstemmer, i andre, som de to siste, Nattskolen og Arendal , er det én person som forteller hele historien, noe som betyr at leseren kommer godt under huden på Knausgårds hovedpersoner. I denne boken er det Joar Løyning vi blir kjent med, sønnen til den hardt prøvede Syvert, som var hovedperson i Arendal , og lillebror til Syvert jr., som vi møtte i bok to, Ulvene fra evighetens skog . Tidligere har vi fått noen glimt av Joar som barn, men i denne boken, som i sin helhet utspiller seg på og rundt romanseriens nåtidsplan, møter vi ham som middelaldrende mann.  Joar Løyning er professor i astrofysikk ved Universit...